Vietnam

Vi holdt på å forsove oss totalt, vi skulle bli hentet av taxien kl 0530, og våknet kl 0500. Siden alt var pakket kvelden i forveien, rakk vi akkurat en dusj og frokost før vi hev oss i taxien og var på vei til flyplassen og Ho Chi Minh-city, Vietnam.

"Vi rakk flyet med god margin"

"Vår første tur med propellfly, seteplassen er enda trangere enn i jetflyene vi har kjørt"

"En liten stopp i Pakse"

"Og der ser vi andre nordmenn har vært -

vel og merke med litt for mye informasjon på dodøra"

Vi kan være i Vietnam i 15 dager uten visum mot at vi ved forespørsel kan vise utreisebillett innen fristen. Vi hadde ikke ordnet utreise, siden vi ikke helt vet hvor vi skal. Så vi var veldig spente på om vi ville få problemer ved passkontrollen. Etter to behagelige, korte fly økter (mellomstopp i Pakse/Laos) var vi fremme ved immigrasjonen. Der satt det ei skikkelig sur dame som ikke sa et ord, bare stemplet passene og viftet oss videre. Ingen problemer! Vi fikk bagasjen like smertefritt, bestilte taxi og var på vei til hotellet vårt.

Taxisjåføren var om mulig enda surere enn passkontrolldamen. Han kjørte værre enn værst, aldri har vi vel hatt flere nesten krasj på en taxitur. Trafikken er villere en i Bangkok, det tutes og presses fra alle kanter. Det myldrer av mopeder som smetter (min påstand: med livet som innsats) mellom bilene fra alle kanter. At de tør! Og alle tuter like mye for å få de andre til å passe seg.

Sjåføren lempet av bagasjen vår, forsatt uten et ord og raste avgårde. Vi stusset på at han ikke lukket bagasjedøra før han satte seg i førersetet. Så det gjorde vi for han. Etterpå oppdaget vi at en handlepose med innkjøpte julegaver (tidlig ute!) var savnet blant bagasjen vår. Siden vi sjekket bagasjerommet en ekstra gang og vet at det var tomt, mistenkte vi at sjåføren hev pakken inn i førersetet, derfor lukket han ikke luken og hadde det så travelt...

Frank er ikke tapt bak en vogn, han bad hotellet sjekke overvåkningskameraet. Et par timer senere fikk vi en telefon fra resepsjonen. De hadde ringt til sjåføren, som bekreftet at posen var «gjenglemt», men han ønsket ikke å levere den til hotellet. Hotellet hadde fortalt at de ikke kunne ikke se at sjåføren holdt i en pose da han satte seg i bilen, så vi måtte forholde oss til at posen var «gjenglemt».Vi kunne møte han et sted i kveld, noe vi ikke ønsket. Men siden det viste seg å være den eneste måten å få igjen posen på, ble vi enige om å møte han utenfor Sheraton hotell kl 21 (midt i byen). 

Vi traff sjåføren og to andre menn der, de krevde selvfølgelig betalt for kjøreturen for å levere posen. Det var vi innstilte på, han fikk ca $ 11, men krevde det dobbelte. Han godtok summen og var i grunnen svært fornøyd. Frekke mannen!

Da vi leste om Vietnam, ble vi oppmerksomme på at det er lett å bli lurt eller frastjålet verdier. Det er mange lommetyver og også veskenappere på mopeder. Men vi hadde ikke regnet med at vi kunne bli frastjålet noe før vi en gang rakk å sjekke inn på hotellet. Det gjelder å passe på, spesielt i situasjoner hvor vi har oppmerksomheten vendt mot andre ting.

Hotellet vårt:

Vi har hatt lyst på litt luksus en stund og valgte derfor å forhåndsbestille et bedre hotell denne gangen. Vi bestilte fire netter på «Hotel Somerset». Det står oppgitt som 4 stjerners på et nettsted og 5 stjerners på et annet. Vi bestilte leilighet som hadde plass til oss alle fem. Vi var spente på om det var like flott som vi håpet.

Og gjett om det var! Tre soverom, 2 bad, 2 tver, spisestue til 8 personer, kjøkken og til og med egen vaskemaskin. Stor flatskjerm med hjemmekino lydanlegg.

"Dette møter oss når vi åpner døren"

"Deilig med luksus..."

"Tøfler, myk seng, ekstra puter.. skal vi snart legge oss?"

Emil var henrykt over å endelig få en myk seng – og ikke minst fornøyd med å få eget rom. Vi har erfart at kvaliteten på madrassene og håndklene gjenspeiler de rimelige overnattingsstedene fra de dyre. Nydelig bassengområde og egen tennisbane – her skal vi nye de fire dagene!

"Badebasseng, barnebasseng, boblebad - alt klart til bading"

"I huset bak bassenget er det vektrom, trimrom, aerobic-sal, deilig"

"Til og med lekeplass for de minste - perfekt!"

Vi har betalt ca 4400,- for dagene her, luksus koster!. Ute er det et evinnelig mas, det er faktisk mopeder overalt, mellom handle-bodene og på fortauene.

Vi var innom Ben Thanh marked, det var Jonas strålende fornøyd med, for der spottet han (og vi andre) feite rotter som krøp mellom bodene i den skitne matdelen. Dyr er spennende uansett. Kanskje vi rett og slett blir på hotellområdet i denne byen?

"Inne i Ben Thanh markedet"

"Som ellers i Asia selges det varer vi ikke ser hjemme..."

"Og plutselig kjøper vi ikke mat eller godsaker på Ben Thanh markedet"