Broken Hill

 Broken Hill er en by som både er fin og ikke så fin. Det er en ganske stor by midt i ingenmannsland. Vi kjørte på endeløse, ganske øde veier i mil etter mil for å komme dit.

Det var lite og se bortsett fra en trailer i ny og ne. Det var såpass sjelden og møte andre biler at vi alltid hilste på hverandre når vi passerte. På GPS fikk vi beskjed om å kjøre rett frem i 565 km, etter det skulle vi svinge til høyre. Det sier litt om veiene som går rett frem veldig lenge! Frank kjørte faktisk 20 mil uten å svinge.

"20 mil - 200 km, rett frem uten en sving..."

Naturen endret seg noe, fra grønt og en del trær til mer og mer ørkenaktig. Vi er blitt fortalt at strekningen ville ha sett veldig anerledes ut hvis vi hadde vært her for to år siden. Før det var det skikkelig tørke her i 13 år, vann er derfor veldig verdsatt og mange steder er det vann restriksjoner.

"Denne lille karen har mere å spise på enn ellers"

"Slik ser outbacken ut når det er tørt"

Vi har ikke merket noe til dette bortsett fra henvisninger om å ikke dusje mer enn 3 minutter. Det er en nyttig påminnelse om å sette pris og være bevisst vannressurssene vi har. Naturen har vært svært grå og tørr uten særlig buskas av noe slag. Nå var sikkert naturen frodig i forhold til hva den har vært (det var små grønne busker og også noen blomster som vokste rundtomkring). Byen er basert på gruvedrift og det var en del industri. Men det var også et ganske koselig sentrum, store parkområder, bra skatepark, handlesenter og ikke minst McDonalds Det var rart og se skillet mellom outbacken og byen. Det var svært markert.

Royal Flying Doctor Service of Australia:

Etter den første ettemiddagen/kvelden som ble tilbrakt på «maccern», reiste vi neste dag og så på basen og visningssenteret til Royal flying Doctor Service.

"Dette flyet ble brukt i tv-serien om de flyvende doktorene"

Det var interessant og lærerikt. De har base sentrale steder i Australia og er en viktig del av helsetilbudet til de som bor/oppholder seg i outbacken uten andre muligheter for rask og nødvendig legehjelp. Siden den offisiele åpningen den 17.05.1928 har de reist på utrykning tilsvarende å fly syv ganger til og fra månen.

"Illustrasjon over Australias størrelse i forhold til Europa

- dette gir et pekepinn på hvor nødvendig luftveien for helsetjenestene er"

Uten denne tjenesten er det mange som ikke ville overlevd, både i fortiden og fremtiden. Vi betalte ca $ 19 for alle – og inntektene går til å drifte tjenesten – så det var helt greit.

Skulpturer:

Litt utenfor byen, midt i outbacken, er det flere flotte skulpturer å reise å se på. Vi kunne lese at 12 utvalgte skulptører fikk i oppdrag å lage skulpturer med temaet «den levende outbacken». De fikk seks uker på oppdraget og det ble laget en campingbase der hvor de jobbet disse ukene. Resultatet ble ganske fint!

Dubbo – byen med alle de koselige parkene

Vi overnattet to netter i denne byen og ble overrasket over hvor utrolig mye grøntareale det var der. Den første natten overnattet vi ved en av parkene rett ved siden av sentrum. Vi bestemte oss for å kose oss med en middag ute denne dagen, men det var ikke gjort i en fart å finne en passende restaurant for alle.

Etter litt «tråkking» endte vi opp på en indisk take away. Nydelig mat som alle likte, i enkle omgivelser. Dubbo har en dyrepark som er safari preget. Vi vurderte veldig å reise til denne, men vi ble enige om at vi sparer det til vi kommer til Asia. Regner med at det vil bli flere besøk i dyreparker der

Neste dag ruslet vi litt i sentrum og valgte å gå inn på et historisk fengselsområde som er på verdens arv listen. Her kunne vi se hvordan fengslet fungerte på 1800-tallet. Vi så matlageret, kjøkkenet, sykestua, fengselscellene på både mann og kvinne avdelingen.

"Inngangen"

Det var luftegårder for fangene og vi så også galgen hvor de som var dødsdømte ble hengt. Isolasjonscellen var køla svart og lydisolert og her kunne fange sone 21 dager om de brøt fengslets reglement. De sluttet imidlertid med det på et tidspunkt, siden de erfarte at denne form for straff gjorde mer vondt en nytte. Et vanlig tidsfordriv for fanger som ble plassert her, var å rive av en knapp i skjorta, for så å kaste den til motsatt side. Da brukte de tiden til å lete etter denne i stummørket helt til de fant den, for så å kaste den på nytt. Og sånn gikk nå tiden. Ved å stå inne i cellen, var det lett å kjenne på følelsen av at man vil bli gal av å sitte der i 21 dager.

"Jonas i gapestokken"

"Galgen - åtte personer ble hengt der fra 1877 til 1904"

"Til og med en emigrert Danske ble hengt..."

Det var også et rollespill som var ganske underholdende. Vi betalte $ 40 for å komme inn og det var såpass interessant at besøket kan anbefales til tross for en litt stiv innganspris.

Vi fant «Sandy Beach» rett utenfor bykjernen og overnattet her. Et vakkert sted hvor guttene fikk seg et bad i elven og vi kunne lytte til kakaduenes kvitring hele ettermiddagen.

"Jonas gir Anders gjørmebehandling:-)"

"Fullført!"

Blue Montains og gjensyn med Helge, Jorunn og lille Isak:

Vi ble kjent med familien på Rarotonga og håpet at vi fikk til et møte i Sydney siden vi antagelig ville være der på likt. Og det klaffet. Vi har tilbrakt helgen sammen i Blue Mountains og vi har hatt en kjempehelg. Den første natten valgte vi å naturcampe på et spesielt picnic område, rett ved Govett's Leap, et utrolig utsiktspunkt. Her var det ikke flat mark ledig for oss, slik at vi ble stående i litt oppoverbakke – noe som ikke er helt behagelig når man skal sove eller lage mat i bilen.

"Frokost ved Govet's leap"

"Upåklagelig utsikt"

"Før turen..., f. venstre: Jorunn, Monica, Helge, Jonas, Anders, Emil og Isak"

Neste dag gikk vi en liten tur før vi fant oss en campingplass. Blackheat caravanpark kan anbefales - selvom det hverken var svømmebasseng eller internett der. Derimot var det en liten, oversiktelig plass, stille og rolig og omgitt av tykt grønt gress. Like ved var det en megastor park med flere lekeområder og et stort kommunalt basseng (som var stengt på grunn av oppgradering). Veldig koselig lite sentrum.

"Jorunn og Helge var med barna, Vi gikk til sentrum for å handle melk"

På søndag reiste vi til Clarence for å kjøre Zig Zag toget, et ekte damplokomotiv. Vi betalte $ 70 for denne turen (ca 1t og 20 min), men jeg synes ikke det var verdt pengene. Toget kjørte ikke langt, ved det første stoppe punktet kunne vi gå av, se på hvordan lokomotivet skiftet spor for så å dra toget til et nytt punkt. Det samme skjedde igjen på neste stoppepunkt og så dro vi tilbake. Toget var fullt av barnefamilier, så det er en typisk familieting å gjøre. I januar kjører Thomas-toget der, og det er nok gøy for de minste. Blue Mountains kan virkelig anbefales og det var vel verdt å bruke en helg her. Kunne sikkert vært lenger også, mye å se og oppleve.

"Damplokomotivet"

"Barna var veldig fascinert av kull, flammer og alle lydene fra dampkjelen"

"Ved Topp Hill station - der skiftet lokomotivet"" 

Siden det var innlevering av bobil på mandags morgen og avreise til Bangkok for vår del, reiste vi inn til en campingplass i Sydney på søndagskvelden (ca 6 km fra flyplassen). Der skulle begge bobilene tømmes for mat (Helge og Jorunn skulle også levere bobilen på mandag) slik at vi endte opp med et enormt etegilde. Etter pakking og prat til langt på natt (på oss voksne), kom vi oss i seng – spente på hva Asia vil bringe.

Videre:

Når vi bestilte jorden rundt billetten, synes vi det var greit å lande i Bangkok for å loffe rundt i disse månedene uten store planer annet enn en mening om hvilke land vi kunne tenke oss å besøke. Nå som reisen har kommet til Asia, lurer vi på hva disse månedene vil bringe oss. Var det lurt å skulle finne ut av ting underveis eller burde vi detalje planlagt mye mer og forhåndsbestilt flybilletter? Foreløpig har vi bestilt hotell for tre dager i Bangkok, samt leid hus i Hua Hinn for perioden 26. nov til 2. juledag

. Vi er spente på hva vi finner på i de nesten to ukene vi har til rådighet før det etterlengtede besøket av mor og far/svigerforeldre/Moje og Beste Vi gleder oss til alt sammen!