Du er her
Laos
Primærfaner
Fra Chiang Rai til Chiang Saen reiste vi med buss. Vi sov over på stedest beste hotell, det to stjerners hotellet Hill River. Det var et utrolig kjedelig sted, ikke noe sentrum, marked eller no særlig med folk. Det var vanskelig å finne spisesteder, som det ellers er flust av. Vi blei i to netter, både for å ha ro til å feire Anders sin 6 års dag og for å oppleve det gyldne triangel.
"Emil på vei inn i bussen til Golden Triangle"
"Sjåføren var en surpomp - kanskje fordi han fikk utdelt denne bussen??"
Dagen før dagen spurte Anders konstant om hvor mye klokken var, han ventet på at kvelden skulle komme så han kunnne legge seg – og våkne til Dagen sin. Når det endelig ble leggetid og han var i seng, begynte Frank og jeg forberedelsene. Vi dekorerte rommet med ballonger i ulike fasonger og satte fram en stor gavepose omgitt av ballonger.
"Alt klart for Anders' bursdag"
Gjett om Anders var fornøyd når han våknet, fikk bursdags sang og gaver.
"Anders ønsket seg transformers, brus og fjernstyrt bil - gjett hva han fikk??"
Etter frokost og tid til litt lek, reiste vi til det gyldne triangel, stedet hvor Burma, Thailand og Laos møtes via alle elvers mor - Mekong elven. Vi tok også turen innom opiums museumet, «Hall of opium». Det var virkelig et storslagent museum. Foruten at det var innholdsrikt, var det også utrolig flott arkitektur. Guttene synes de lærte mye om narkotika her, og de var opptatt av at alle burde få være på et opiums museum hjemme i Norge – sånn at ingen velger å begynne med narkotika. Denne dagen kom regnet, det ble kaldt – og det hele var ganske uvant
"Det var fotografering forbudt inne - og med tre gutter som passer godt på at regler følges....
vel, det ble bare bilder utenfor!!"
"Etter Hall of opium gikk turen til Golden Triangle"
Vi fikk veldig mye informasjon om opiumshandelen - som satte navnet på dette området under Vietnamkrigen - i Hall of Opium en kilometer fra Det gyldne Triangel. Det var tatt for seg historien fra ca 5000 år siden frem til dagens lovlige og ulovlige opiumsdyrking - nyttig lesing, der CIA til stadighet blir nevnt. For de som ikke allerede er oppdatert - klikk på stikkordene som er lenket til mer informasjon (på engelsk) om temaene.
Laos:
Den eneste bussen som går til Chiang Khong (grensebyen) går ikke etter 1200 på formiddagen. Det var ikke den beskjeden vi fikk på hotellet, så vi fikk plutselig dårlig tid siden vi ikke hadde pakket ferdig. Vi skaffet transport fra hotellet til bussholdeplassen. At vi skulle få plass der allemann, det hadde jeg ikke trodd om jeg ikke var der selv. Det var flere som tittet på mopeden med et smil om munnen der vi tøffet avgårde.
"Frank måtte sitte foran, ellers tippet farkosten bakover, sekken fikk plass hos Monica"
Når vi ankom, ble det hojing og latter fra de som allerede var der, hvordan skulle alt dette få plass i den allerede fulle «bussen»? Bagasjen gikk på taket, og vi stuet oss inn. Tilsammen var vi 21 personer trykket sammen, på innsiden og utsiden (Frank og tre andre stod på trammen bak).
"21 personer + bagasje - går akkurat på en slik i Thailand.."
"Kjekt å få "ståplass" dermed får en tatt bilder av bøndene som har lastet tobakk klare for levering"
Etter to timer var vi ved grensen til Laos. Vi kjøpte visum på grensen (ca +210,- kr pr pr pers), det hele var unnagjort på 15 minutter. En longtail boat tok oss over til Houei Xai i Laos, en båttur på to minutter. Der overnattet vi i en natt, mens vi sjekket ut og kjøpte billetter til todagers båttur nedover elven til Luang Prabang.
"Nordligste grensepass fra Thailand til Laos - Chiang Kong"
"Først fylle ut utreisepapirene i Thailand"
"Deretter en kort båttur over elven"
"Deretter fylle ut "Visa on Arrival" i Laos - betale $ 35 pr visum, vente i to minutter...."
"..og vips - vi er i Laos - og kan sjekke inn på første og beste vertshus :-)"
Fotballkamp med de lokale:
Det ble også tid til en fotballkamp på guttene. Laos guttene spilte fotball på den lille grønne slettes som lå klemt mellom to bilveier. Jeg så det rykket i fotballbeinet til Emil når vi passerte og oppmuntret han til å ta kontakt. Emil gikk bort til guttene og spurte på engelsk om han kunne bli med? Det var ingen der som skjønte engelsk, men de forstod hva Emil ønsket – og inviterte han inn i kampen. De sparket barbeinte og at det var litt gjørmete der var det ingen som brydde seg om. Det ble latter og mye moro. Emil trikset og spøkte med de. Laos guttene var inkluderende og tonen var veldig god. Det var ingen som lo av hverandre om noen bommet på ballen, kun oppmuntrende rop og tommelen i været. Anders og Jonas fikk også lyst til å være med og de ble like godt mottatt. Det varmet et morshjerte å se hvordan guttene mine nærmet seg de lokale, tilpasset seg og hadde en god stund sammen med de. Og de med dem. Hadde vi hatt med kameraet på gåturen ville det nok vært et bilde under her også:-)
Båtferden : Vi har hørt at kvaliteten på båtene kan variere noe, vi ønsket derfor å velge ut hvilken båt vi skulle ta. Men det viste seg at det ikke var mulig å velge båt, siden det kun var satt opp en avgang. Vi ordnet billetter og bestemte oss for å være tidlig ute for å sikre oss seteplasser.
"Førstemann til mølla får beste seteplassen.."
"Ryggsekkene ble stablet i skottet, sjekk kapteinens førerhus.."
"Jonas på dekk før avgang"
Båtene blir ofte fylt opp med hundre mennesker, mens det bare er sitteplass til ca 70. Båten skulle gå kl 11, vi var på plass kl 0800. Vi var de første og kunne velge de beste sitteplassene. Siden det ikke selges mat ombord, hadde vi kjøpt med oss baguetter og bananer. Båten gikk ikke før over 12, så det ble en lang formiddag.
"Endelig slippes trossene - stemningen stiger på båten"
Fin, men kjølig båttur ned Mekong elven. Mekongelven er jevnt over brunfarget – noe som ikke gjenspeiler landskapet. Begge sider av elven er omgitt av grønnkledde fjellåser så langt øyet kan se. Bare unntaksvis kommer mer åpent landskap til syne og nå og da skimter vi bitte små landsbyer hvor stråtakene sees gjennom trærne. Ved vannkanten sitter kvinnene og vasker etter gull. På fjellskråninger ligger klesvask til tørk, små grupper av barn står ved elvebredden og vinker og gjør ablegøyer til oss. Nå og da passerer vi noen vannbøffler som slukker tørsten i vannkanten.
"Gullvasking i Mekongelven"
"Notfiske med enkelt redskap"
"Guttene finner på noe å gjøre for å korte ned ventetiden"
"Der ingen skulle tru at nokon kunne bu?"
"Naturen i Laos er mektig"
Ca klokken 18 var dagens økt ferdig og båten la inn ved byen Pakbeng. Flere båter stopper her hver dag, så den lille byen har et rom til leie for alle- og et godt livsgrunnlag. Vi fikk to madrasser ekstra på rommet, så overnattingen ordnet seg med alle fem på et lite rom.
"Tre i senga og to madrasser rundt - det går for EN natt"
Mange spisesteder å velge mellom og utestedene ble raskt fylt opp av sultne (og noen veldig tørste) båtturister. Det var to, tre båter som la til i byen og de aller fleste er backpackere, sånn som oss. Her er det mennesker i alle former og varianter. Fellesnevneren for oss er at vi alle synes det er spennende å reise – samt tunge ryggsekker
"Dag to har avgang kl. 09.00 - og vi må opp tidlig for å rekke frokost og båten"
Neste dag gikk båten klokka 09, igjen valgte vi å være tidlig ute for å sikre oss seter. Og det var lurt, det var ny båt og mange som skulle med. Jeg er overrasket over hvor kaldt det er, folk har på seg tykke jakker og skjerf, mange snører hettene ukledlig igjen - det blåser friskt gjennom den nesten åpne båten. Vi var fremme ca kl 17, da var vi slitne etter to kjølige dager på båten. Selvom det var mange reisetimer, har det gått veldig fint. Guttene har lest bøker, tegnet, skrevet dagbok og spilt på Ipaden.
"Laotisk munk ved Mekongs elvebredde"
"Ny båt i dag - pene gardiner?"
"Vannbøfler i hopetall ses langs hele elven"
"Noen valgte speedbåt i stedet for slowboat, hver sin smak..."
"Så slapp vi å reise til "Buddagrottene" - de ser vi jo fra båten:-)"
"Flott utsikt"
Millionærer på et blunk:
Pengeenheten i Laos er KIP og en million KIP er ca 750,- norske kroner. Siden vi ikke vet nok om tilgangen til minibanker, tok vi ut 3 millioner ved ankomst. Guttene får kr. 100,- i lommepenger i hvert nye land vi kommer til. Det fungerer fint, guttene har penger de disponerer selv – og de erfarer hvor langt hundre kroner rekker i dyre og rimelige land, samt de ulike valutaers verdi. De gledet seg til å få lommepenger i dette landet, de fikk 150 000,- KIP hver og da ble lommeboka tykk Vi gleder oss til å oppleve Luang Prabang, byen som er på UNESCO's verdensarvliste.
Populære barn:
Guttene får mye oppmerksomhet i Asia. Spesielt Anders blir mye sett på og snakket om. Solen har gjort han helt hvit i håret etter hvert, han har nesten alltid på seg en fotballdrakt – favoritt antrekket – og han gliser uten fortenner. Dette legges merke til. Det er mange som ønsker å ta på han og som klapper han på hodet og på kinnene.Noen er for intense og det hele oppleves uhøflig. Anders har vist seg ganske tålmodig, han smiler høflig tilbake når de står og studerer han og gliser til han. Han kan også sette grenser, og det er godt å se. Vi voksne passer på at det ikke blir for intenst. Jeg tror Anders synes det er rart med all oppmerkosmheten. Frank og jeg hører stadig hvor heldige vi er som har tre flotte gutter – og det er vi så klart enig i!
Kommentarer
Hei igjen !
Litt av noen farkoster dere har tatt denne gangen, med små moped "biler", og andre biler som var fullstappet...he he. Og ventetid har dere også fått "oppleve" før båtene kaster loss...Tålmodigheten har dere nok fått kjenne på Ja Anders fikk en fin bursdag, og en annerledes en.( Spennende å tenke tilbake på når du blir enda større Anders) Gaver får dere når dere kommer hjem igjen
Her hjemme regner det faktisk nå, og sørpe...men meldt litt kaldere utover uka igjen. Litt trist vær med andre ord. Men hva gjør vel det, når vi kan logge inn på nettet og lese bloggene deres ! Fantastisk mye dere opplever, og jeg må si dere virker like positive og fornøyde! Og det er jo flott !!! Jeg/vi gleder oss med dere. Magnus leste bloggen om elefantene nå før han gikk å la seg for kvelden, og måtte smile og le over alt dere opplevde der. Han ble også imponert over hva disse elefantene kunne gjøre! Og han hilser så mye til gutta og sier at han gleder seg til å se dere igjen! Overnattingsbesøk, turer sammen (NORGE da tenker jeg...he he) og "lek" og moro! Så alle sammen : Pass godt på dere selv videre på ferden, og snart får dere flere hilsninger igjen fra både oss og fra fam. deres!(og andre venner) For vi følger dere på reisen! Mange klemmer fra
Takk for en fantastisk blogg
Hei nå er vi hjemme igjen fra
Hei nå er vi hjemme igjen fra Thailand vi hadde en kjempe tur reiste til PIPI det var helt fantastisk. Vi følger nøye med på dere og er sikkelig misunnlige på alle opplevelsene. Gratulerer så mye med dagen som har vært Anders, hilse masse fra Mikael
Skriv ny kommentar