Festligheter og bortkomne sandaler

Vi gledet oss til den store feiringen av nasjonaldagen til Mexico. Etter at vi hadde kjøpt billetter til show og middag, hørte vi at det var en av de beste måtene å feire på. Det skulle være full rulle med mye folk, show og flott fyrverkeri på det stedet vi allerede hadde kjøpt billetter. Det gjorde oss selvfølgelig veldig fornøyde med valget vårt. På kvelden pyntet vi oss, tok bussen til byen og ankom feststedet  kl 1800. Vi hadde reservert bord rett foran scenen, og vi bestilte alle hver vår velkomstdrink. Litt glissent med folk, men vi regnet med at det ville ta seg opp. Vi spiste deilig buffet med variert meksikansk mat og flere ulike kaker og frukt til dessert. Stedet ble sånn nesten fullt etterhvert, det var levende musikk før og etter danseshowet, men det ble aldri den spruten vi var fortalt at det ville bli.

Danseshowet ble fremført av det som virket som et lokalt danselag, litt ala «leikaringen» med tradisjonell dans og kostymer. Men vi koste oss med det vi så og maten var god. Etterhvert ble det leker hvor publikum skulle delta. Frank ble overtalt til å bli en av de tre herrene som var ønsket på scenen. Oppgaven til herrene, var å tre frem - en og en - drikke en shot med tequila – og fremføre det tøffeste ropet etterpå.

,

Frank var først- svelget tequilaen unna i en stor svelg – og hadde et rop som må ha imponert alle i salen. Ikke lett for andremann da, nei. Etter at alle hadde fremført, måtte de på nytt frem, en og en. Nå skulle publikum avgjøre hvem som var den beste ved å klappe frem vinneren. Det var ikke full partystemning, så jeg var redd det skulle bli en flau greie for herrene, men folk tok i når Frank steg frem – og han ble den heldige vinneren av en middagsbuffet for to. Så nå skal vi dit igjen. Min lykkestund den kvelden var imidlertid når Anders så på meg og sa: "Mamma, jeg tror du er den peneste gjesten her i kveld". Go gutten min!

Vi hadde også blitt fortalt at neste dag (16.09.10) skulle det være parader ved strandpromenaden fra kl 09 og utover hele dagen. Denne dagen var vi ikke tidlig oppe, men ruslet avgårde på formiddagen en gang. Vi tok med badetøy, siden vi regnet med at det sikkert ble tid og behov for et bad også. Vi så ikke noe til noen parader eller noe annet som kunne minne om feiring. Vi fikk i ettertid høre at den store parden var på morgenen, og at det ikke var noe mer. Vi gikk glipp av denne, men på tv så vi litt fra paraden som er i Mexico City. Det var store, flotte greier som jeg tror varte i timesvis.

Etter å ha tilbragt dagen på stranden, valgte vi å gå bort til sentrumsplassen for å se om det var noe liv der. Der er det en byscene, hvor det var underholdning i gang. Vi satte oss ned og så på showet, en festelig klovn. Når denne var ferdig, kom det nye innslag fra ulike underholdere.

Og sånn gikk kvelden. Under et av innslagene ble jeg hentet inn på scenen. Innslaget var fra en annen type klovn som var malt hvit og svart i ansiktet, han brukte ikke språk, bare mimet og plystret. Når han plystret at jeg skulle komme til scenen, gjorde han det på en slik måte at det ble vanskelig å si nei. Han fikk alle til å klappe at jeg måtte gå frem. Det er ikke en rolle jeg trives i, og jeg håpet jeg skulle slippe lett unna. Men nei da. Det varte i en evighet og det var ikke måte på alt det flaue jeg skulle gjøre. Som å velge meg ut to menn, vrikke meg over scenen etter bevegelses anvisninger fra klovnen, slenge beienet rundt en ukjent mann, klapse ham på rumpen og vrikke meg videre til mann nr to. Siden jeg skulle velge ut en mann blant publikum, var det selvfølgelig Frank som stod på scenen sammen med meg, han var mann nr to. Han måtte også gjennom sitt. Det ble etterhvert mye folk i byen og jeg tror det var et par hundre som så på. Emil løp ned på scenen ved en anledning, han hadde et innspill, noe som fikk folk til å le. Jonas kom også ned, han forsøkte å få faren sin til å komme å sette seg Noe som også fikk folk til å le. Jeg synes det hele var flaut, men for de som slipper å være på scenen er det jo ganske fornøyelig å se folk som er beklemte

Bortkomne sandaler:

Anders sine nyinnkjøpte ecco sandaler for turen, var plutselig en dag borte. Vi lette grundig etter disse, sandaler blir jo ikke bare borte. Men vi måtte innse at de var tapt og bestemte oss etter noen dager for å skaffe han et par nye. Da vi skulle reise for å handle, måtte vi hente guttene utenfor butikken.

"Anders fikk trøstecola (Mannecola) etter et vepsetikk,

neimenn se - de sandalene er det noe kjent med..."

Det er der de holder til sammen med barna i gaten. Vi ble stående der og prate litt og blikket mitt falt plutselig på føttene til en av guttene. Han er nok sånn ca på samme alder som Anders, og på føttene hadde han flotte ecco sandaler, prikk like Anders sine savnede. Vi tok oss friheten til å sjekke størrelsen og jaggu var det samme størrelse som Anders sine også. Gutten var ikke helt samarbeidsvillig, han hørte liksom ikke at vi snakket til han. Men ved hjelp av de andre barna i gaten, fikk vi han til å gi tilbake sandalene. Anders ville gjerne gi han kjipp-kjappene sine i trøst – og de tok han gladelig imot. Anders elsker å gå barbeint og har sikkert klart å sette de i fra seg etter lek med barna, uten at vi la merke til det.

"Skobytte er gjennomført og de er fremdeles venner..."

Gutten har hatt lyst til å invitere barna i nabolaget inn, slik at de kan se hvordan vi bor, bak porten i gaten. Frank og jeg sa ja til at de kunne få komme inn en kveld. Guttene kom da inn sammen med to barn og fortalte at de andre barna stod ute – de skulle gi to og to en omvisning. Dette var noe barna selv hadde organisert, sikkert for å ikke belaste Frank og meg for mye. Vi sa imidlertid at de kunne ta med alle sammen inn.

"Nabolaget har kommet på besøk"

Det kom en skokk med unger, og vi inviterte alle opp på taket. Guttene tok med spill opp, vi voksne poppet popcorn og tok med is til alle. Det var koselig, de spilte biljard, noen prøvde treningsrommet og noen løp bare frem og tilbake.Guttene var de perfekte vertene, de sørget for at popcornet ble tilbudt til alle sammen og at gjestene hadde det bra. Det ble ganske livlig etterhvert og barna tok seg til rette. Så vi avsluttet før det tok helt av, med løfte om at de skulle få komme tilbake en annen gang også. De har spurt flere ganger om å få komme inn, men forløpig har det ikke passet. Men vi skal sørge for at de får lov før vi reiser om fire dager!

Jeg har skrevet en del om området vi bor i, men har skrevet lite om hvor utrolig flott Puerta Vallarta er som ferieby. Byen er koselig og det er tilrettelagt for turister, på godt og vondt. Mange koselige restauranter, mange småbutikker og generelt mye å handle for den som liker shopping. Det har vært døgn uten regn om natten nå, og det merkes umiddelbart på sjøen. Vi har hatt dager hvor vannet har vært grønt og fint og mye klarere. Siden sist har Frank og jeg klippet oss også, det er kjekt å betale kr 65,- for hårklippen. Det var for oss begge to! Frank har kjøpt seg nye briller her, det ble veldig mye rimeligere enn hjemme. Siden han er allergisk må han ha brilleinnfatninger i titan, noe som fordyrer en del. Hjemme måtte han regne med å betale ca 7000,- . Her betalte han kr 1500,-.  Ellers jobber guttene godt med skolearbeidet om dagen,vi vektlegger fagene norsk, matte og engelsk. Vi erfarer også at det er ganske intenst og krevende å være lærere Må også nevne at når vi var kjøpesenteret her om dagen, så var avdelingen for julepynt kommet på plass.

Det var flere store, pyntede juletrær. Tjuende september, det er vel tidligere enn hjemme også det?

Bakelyst:

Jeg har hatt så utrolig lyst til å bake i det siste. Vi var ute en kveld, på vandring etter gjær. Men det hadde ingen av de fire butikkene vi var innom. Fant det senere en gang og i går skulle det endelig bakes! Ville bake boller og skillingsboller. Det viste seg å bli vanskelig å få til saftig bakst her, gitt. Det begynte med at jeg ikke hadde nok mel og deigen var skikkelig klissete. Butikken her nede var utsolgt.Så jeg måtte droppe å få kjevlet ut deigen, den var alt for bløt. Og det var greit nok, siden det ikke er noen kjevle her. Ikke selges det bakepapir heller. Så da tar man det man har - og det var sølvfolie som ble smurt med olje. Ikke er det bakeplater til ovnen, så da brukte jeg risten.

Men det mest uheldige var nok at det kun er undervarme i gassovnen, slik at bollene ikke ble stekt på toppen. De måtte derfor snus underveis og legges opp ned. Minnet om medisterkaker.  Utrolig nok ble de ferdige - og spist! Har iallefall fått stilt bakelysten for en stund

Nå begynner vi å bli klare for Roratonga! Vi reiser på søndag den 26.09.10. Vi gleder oss til å se om det er så fantastisk som vi tror, og gutta er klare for snorkling. Men jeg er litt bekymret for hvordan vi skal få med oss all bagasjen videre. Det har vært tungt nok/mye nok å dra på som det har vært. Nå har vi i tillegg handlet en solstol (det ble rimeligere enn å leie solsenger...), parasol, nydelige håndlagde tre skillepadder ( de er tunge og vi kjøpte tre stk...), badesko til alle og snorkleutstyr og ekstra kladdebøker til skolearbeid Jeg tror vi må kjøpe en ny trillekoffert som går som håndbagasje

 Vi er også spente på hvordan reisen vil bli, siden vi velger å reise videre til Rarotonga fire timer etter at vi ankommer Los Angeles fra Mexico (tre og en halv times flytur). Det blir en lang og krevende reise, men vi fant ut at det ville bli like slitsomt å booke oss inn på hotell for en natt, siden vi da hadde hatt mange timer å vente etter at vi sjekket ut fra hotellet neste dag. Vi satser på at flyet er nogenlunde i rute og at vi får sove godt på nattflyet over til Rarotonga (ni timers flytur).

Vi hørs!