Du er her

Regntid!

Det er regntid her i Mexico – og det merkes. Du, og du så mye det regner. For det meste regner det om kvelden men i går regnet det stort sett hele dagen. Og det er ikke sånn som hjemme hvor det regner jevnt og trutt, nei – det fosser ned time etter time. Det synes veldig godt på elven. Vannet blir brunere etter en skikkelig regnfull natt, vannnivået stiger og strømmen blir sterkere. De siste dagene har vi heldigvis ikke sett noen bade i elven, da hadde jeg blitt skikkelig bekymret – for den er heftig nå! I tillegg til regnet kommer det nesten hver dag skikkelig lyn og tordenvær. Det er også ekstremt, det er nesten konstante lysglimt og det smeller så kraftig at det høres ut som om det har slått ned i bygget. Det er noen netter vi ikke har fått sove på grunn av det intense uværet. Nok om det. Vi koser oss allikevel. Det har vel ikke vært mer enn en dag eller to med sol - og det er helt greit. Det er så ulidelig varmt når solen steker, i tillegg er luftfuktigheten så høy her at vi er konstant våte av svette når vi beveger oss utendørs. Vi har begynt å gjøre som meksikanerene, vi tar med oss en "tørke-svette-klut". 

 

"Regntid"

 

Lørdagens møte med Gustavo og konen hans:

Vi tok bussen til stranden, slik at vi skulle være der kl. 1400. Vi ante at det kom til å bli vanskelig å finne dem med en så uklar avtale, siden stranden er lang og buss - stoppene mange. Vi fant derfor ut at vi ventet med å kjøpe med blomsterbuketten vi skulle ha med, til vi eventuelt traff dem. Noe vi selvfølgelig ikke gjorde. Vi gikk en stund langs stranden og så etter dem – men innså at hvis de var i den andre enden av stranda og ventet så var det håpløst. Det var synd, Frank og jeg var jo litt nysgjerrige på hva vi var inviterte til. Vi traff han som hjalp Gustavo å oversette i går, men engelsken hans er ikke så skarp – han skjønte derfor ikke hva vi sa når vi forklarte at vi hadde møtt opp på stranden men ikke funnet dem. Han svarte med at vannet på stranden ble bedre i november. Så da så.

 

 

Vannet på stranden har vært en skuffelse. Det har samme farge som elven nå, ser utrolig skitten ut. Vi hadde håpet på klart og vakkert vann. Vi har blitt forklart at stranden er sånn på grunn av regntiden. Elven renner ut i havet og påvirker - sammen med alt regnvannet. Men det er utrolig varmt badevann da, nærmest lunkent. Og gutta bader og bader – de bryr seg ikke så mye om litt grums i vannet.

 

Da vi ikke traff Gustavo og Kona, satte vi oss ved en restaurant ved strandkanten og blei noen timer. Jeg og Frank under parasollen, gutta i vannet 2-3 meter nedenfor. Herlig å bare kunne sitte og nyte en hel lørdag mens vi ser på hvordan guttene koser seg. Det er lykke det!

 

Vi kom i snakk med en amerikansk dame som bygger seg et hus på en øy utenfor Puerta Vallarta. Hun satt og ventet på båt taxien som skulle ta henne ut for å se på det ferdig bygde huset for første gang. Hun kunne fortelle at det er ca 50 000 amerikanske pensjonister som har bosatt seg i Puerto Vallarta. Det stemmer at det er mange amerikanere her og vi får hele tiden spørsmål om vi er fra USA eller Canada. En av strandselgerene tråkket på noe i sanden i det han gikk forbi oss. Vi så noen pigger som stakk opp, så ut som piggsvin nåler. Vi fikk gravd det opp og det var en blowfish som var skyllet opp på land. En lokal fortalte at at hvis piggen setter seg i foten, så må den opereres ut. Det gikk bra med strandselgeren og vi var glade for at den ble oppdaget før en av guttene våre satte foten på den. Spesiell fisk!

 

Når vi er på stranden kommer det selgere HELE tiden og skal selge noe. Det selges alt mulig der og jeg liker jo egentlig sånt, men det blir rett og slett  litt mye. Skal forsøke å skrive ned hva vi tilbys i den grad jeg klarer å huske alt sammen: T-skjorter, strandkjoler, vevde herreskjorter, silkeskjerf, sjal, hjemmesydde vesker, stråvesker, stråhatter, utskjærte trefigurer, uroer, sølvsmykker, steinsmykker, tatoveringer (som går bort etter en tid), fletting av hår, massasje, solbriller, ulik frukt (som meloner, ananas og mango), grillspyd med scampi eller fisk, potetgullposer, smulteringer, kaker, små hjemmelagde leker, vevde armbånd, utflukter og tyggegummipakker. I tillegg kommer det musikanter med varierende kvalitet og tilbyr gitarsang, trekkspill, banjo, kontrabass og trommer. De kommer alene eller som som et lite orkester. Og alle kan spille for en liten slant. Det er ikke en selger som tilbyr de ulike tingene, det er flere som tilbyr det samme. Så strømmen av selgere er uendelig. Vi prøver å ha i mente at dette faktisk er det de forsørger familien av, så vi fortsetter å svare «No, thank you/ No gracias» og legger vekt på å være høflige, selv om vi blir lei av å måtte si det sånn ca annenhvert minutt.

 

Det vi har kjøpt på stranden så langt er (for noe blir det jo alltids):

      

"Håndlaget veske (kr. 25,-) Halskjede til Jonas (kr. 40,-) Skjorte til Frank (kr. 75,-) og Ekte (?) meksikanske sølvarmbånd (kr. 25,-/stk.)

 

I tillegg har vi smakt på fisk og scampi på spyd samt  mango som er utskjært som en blomst.

 

Bussturer:

To ganger har vi tatt lengre bussturer for å sjekke om vi finner bedre strender. Den første bussturen varte i ca to klamme timer – til Sayulita. Når vi endelig fant stranden som vi ble fortalt er utrolig vakker, så ble vi ikke særlig imponerte. Den var jo ganske så lik stranden i Puerto Vallarta, bare at den ikke var langgrunn, og det er ikke noe særlig med tanke på at Anders ikke kan svømme. Gutta badet og var like fornøyde selv om det var grumsete vann og rusk på stranda. Anders var flink og holdt seg på grunna, selv om han begynner å bli litt for tøff.

"Regnet har skyllet vekk brokaret fra hovedveien, dermed tok bussturen lenger tid"

Den andre bussturen tok vi i dag. Nok en klam busstur, men ca en time unna. Målet var en by vi passerte på den første bussturen - Bucerias, som så koselig ut, rett ved strandkanten. Når vi kom til stranden lå det et brunt belte langs hele strandlinja som gjorde at vi ikke ville la guttene bade der. Det var ingen på stranda og ingen i vannet. Så da gikk vi og tok en nydelig lunsj i stedenfor.

"Gutta fikk låne en av papegøyene som satt i bur på restauranten"

 

 

"Mannen min . Legg merke til det brune "beltet" i havet."

 

Anders spiste kyllingsuppe, Jonas og jeg løksuppe (god, men litt tynn i smaken), Frank og Emil spiste fajitas. Det er ikke råbillig å spise ute her, vi betalte ca 350,- norske kroner. I tillegg til det nevnte, spiste vi Guacomale (nyyyydelig) og drakk tilsammen 8 flasker brus. Så det er kanskje ikke så verst pris allikevel Smile Mens vi satt der kom (blant annet) tre musikanter og spurte Frank om de skulle spille en romantisk sang for kona (altså meg). Frank bet på den og takket ja. De rigget seg til med stativ til tromma og satte i gang. Det var riktig fint- men er glad for at det ikke var særlig mange gjester der, det kan jo fort bli litt flaut.

 

 

Opplegget på bussen i dag var interessant å sitte og se på. Buss sjåføren hadde med seg en hjelper som ropte folk inn på bussen på holdeplassene (sikre at alle kom med), han åpnet og lukket bussdøren og tok noen ganger i mot busspenger. Buss sjåføren hadde en forkjærlighet for høy musikk og spilte så vi nesten ikke klarte å tenke. Hjelperen var ikke så nøye med når dørene gikk opp og igjen og åpnet dem like gjerne i forkant av et bussstopp – selv om om farten var 80 km/t. Likeså ble det ganske så effektivt når de skulle kjøre videre, da kjørte buss sjåføren mens folk fremdeles stod i trappen på vei inn, mens døra fortsatt var åpen. Det hadde nok ikke skjedd i Norge uten at det ble rabalder – og godt er det.

 

 

Leie av bil:

Vi ser på det å leie bil her som uaktuelt. Med disse veiene ville det vært et strev å skulle levere tilbake bilen like hel og fin. Med hovedgrunnen for å ikke leie bil er trafikkbildet. Det er vanskelig å få helt tak på trafikkreglene, det ser ut til at regelen er at den som kommer først frem til krysset, og er frekkest, kjører. Det er litt mer oversiktelig på de store veiene hvor trafikken reguleres med trafikklys.Men buss og drosje er helt greit og veldig rimelig.

 

Hjemlengsel:

De siste dagene har Anders sagt noen ganger at han ikke liker seg så godt i Mexico og på jorden rundt reise. Han liker seg best hjemme i huset sitt. Det rykker litt i morshjertet da... Samtidig så er vi forberedte på at vi alle vil kunne ha et snev av hjemlengsel i blant, etter familie,  venner og senga si. Vi snakket med gutta om det før vi dro – at de innimellom vil lengte hjem og at det er helt naturlig. Jonas gir også uttrykk for å savne vennene i perioder. Men som sagt, det kjennes i hjerterota når det kommer til uttrykk....

Ellers så har vi brukt en del tid på nettet i det siste, vi har leid oss hus i Rarotonga som er neste stopp (vi blir der i 18 dager). Og vi har funnet et hus vi ønsker å leie i Thailand. Siden det er høysesong der ved juletider og vi får selskap av svigerforeldrene mine, er det greit å være litt tidlig ute med den biten. I morgen skal vi ta en båt taxi til en strand vi bare kommer til via båt. Så håper vi å finne en vakker strand  med klart vann der....

 

Kommentarer

Alle video klippene gjør at man får ett godt innsyn i livet dere har nå, som frembringer smil. Det er godt å høre at dere har det bra. Synd at det ikke ble noe visitt på dere - det kan være at kona satt ned foten. Leit med hjemlengsel og den kan ramme hart (nesten som abstinenser). Hold ut det blir bedre igjen. Snart er det reising til neste sted og nye omgivelser og opplevelser. Til mandagen reiser 7. klasse på leirskole, Lise gleder seg og pakker. Skal hilse fra jentene. Beate

Ser på de fine bildene at dere koser dere masse i sjøen/havet, selv om det kanskje har vært litt grumsete til tider...Ja , hjemlengsel får man alle når man er på reise tur over litt lengre tid. Hjemme er det ikke så mye som "skjer" gutter, men hverdagen er nok det dere savner litt innemellom. Tenk nå at dere snart skal videre på et nytt eventyr, lek sjørøvere, finn skjulte skatter og skriv /tegn opplevelsene deres i en fin bok...Dette er deres egne minner, som dere vil bla i og se på mange, mange ganger senere når dere har kommet hjem. Og jeg vil OGSÅ se !:) Nå skal dere snart til RARARARTONGA...ha ha , heter vel noe sånt sier vi ...Og vi gleder oss masse til neste eventyr med dere alle. Hjemme regner det også i dag. Mange klemmer fra Hege og resten av sjørøver"gjengen".

Å,som eg kosar meg med å lese, sjå på bilete og video. Det er kjempekjekt. Eg reknar om med at me får vår runde med heimlengsel, og nokre "tunge" dagar. Men eg er sikker på at det vil "drukne" i den store sammenhengen! Håpar de finn eit ok hus i Thailand. Har sendt deg ein mail;-)"Piura"

Hei på dere der ute i den store verden.Moro å følge turen deres med tillegg av små snutter lagt ut på Youtube.Vi kan formelig føle den tunge, fuktige luften og høre regnet hamre mot bølgeblikk.Litt hjemlengsel hører med, men den blir vel borte i neste øyeblikk det skjer noe spennende.Artig at dere får selskap av svigers i Thailand da, de gleder seg veldig.Her hjemme er høsten på gang og det nærmer seg blått på gradestokken om nettene, og brunfargen går langsomt over til hvit.Vi kryper sammen om kveldene og har satt på ovnene i huset igjen, så dere har det ikke så verst der nede. Vi følger dere videre på reisen og er snart på nett igjen. Stor klem fra Ans og Irene

Hei så fine bade bilder, skal hilse så mye til Anders fra Mikael som skal på tur til tyrkia for å få bada litt. Så gøy å lese om hva dere driver med. Hilsen naboene

Hehe..så fantastisk herlig at Frank "hyret" musikanter som spilte opp for deg Monica :):) Det er mannen sin det tenker jeg Wink Flotte bilder dere legger ut, og spennende å lese om opplevelsene deres:) Ha det fortsat aller best..Snakkes plutselig Wink Klem til dere alle :):) Line D & CO

 Hei alle sammen:-)

Jippi nå er pc`n min oppe og går igjen,så nå skal jeg forte meg og skrive noen ord,for jeg vet aldri hvor lenge det varer....:-( så Frank,ja jeg savner "data hjelpen din"......:-). men men jeg trykker og styrer på alt som popper opp,og noen ganger funker det,mens andre ganger ikke:-). gud så artig det er og se på alt dere får oppleve og ikke minst det flotte Monica skriver:-):-):-),dere er jo såååååå flinke!!:-). og jeg måtte flire når jeg så videon fra bussturen,det hvar jo reine skjære forspeilet med den høye musikken der,mangla bare coronaen,hihihihi:-)

Hils guttene så mye fra tanten sin,og jeg savner dem kjempe mye!.jeg får nesten tårer i øynene når jeg ser dem på bilder og videosnuttene. gi dem et stort kyss på kinnet hver fra meg (selv om dem ikke liker det) hehe:-). De ser så lykkelig og glade ut, som de alltid er:-)

Ellers er alt bra her på framnes,skal ha syklubb i morgen,og da skal jeg servere taco foresten:-) også får jeg besøk fra Frankrike på fredag:-).:-):-). 

Ønsker dere fortsatt en kjempe flott reise,savner dere masse!!:-)

Nå må jeg avslutte for denne gang,er kjempe trøtt og skal tidlig opp på jobb i morgen....:-)

stooooooor klem fra tante heidi:-)

Skriv ny kommentar

Full HTML

Plain text

Copyright lillevik-denstorereisen.no. Alle rettigheter reservert. Bruk av materiale fra lillevik-denstorereisen.no er forbudt uten skriftlig samtykke.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer