Blogger

Hjemreise:

På mandag 26.07.10 reiser jeg hjem til Norge for å delta i begravelsen til Robert. Jeg er tilbake 02.08.10. Guttene blir en ekstra uke i New York.

Vi har leid leiligheten vi bor i nå frem til 26. juli. Frank har  ordnet en natt i en leilighet i sjømannskirken fra 26. til 27. juli.  Videre har han leid en ny uke med en lik leilighet som vi bor i fra den 27. juli. Den nye leiligheten er lokalisert  to undergrunns stopper nærmere Harlem. Det betyr at det er et tilsvarende område som her - hvor det er greit å være innendørs etter mørkets frembrudd.  Vi betaler 800,- pr døgn - og det er rimelig til å være New York. Jeg synes Frank er tøff som opplever det som ok å bli igjen alene med barna - jeg hadde nok ikke tørt det. 

Hverdagen i New York:

Vi trives godt med leiligheten, den har aircondition, flatskjerm tv og internettilgang. Den har i grunnen alt vi trenger i en hverdag. Vi spiser frokost og smører med matpakker hver dag.

Vi har mulighet til å lage middag hjemme, men det har vi ikke gjort ennå. Vi liker å somle litt hjemme om morgenen og når vi endelig er avgårde, tar det ca 45 minutter før vi er "down town". Når vi etterhvert begynner å bli middags sultne er vi som oftest langt fra leiligheten - og finner derfor et sted å spise. Så langt er jeg i grunnen litt skuffet over matopplevelsene våre. Vi leser at det finnes utallige familie restauranter med spennende mat, men når vi har vært sultne så sliter vi med å finne et passende spisested. Noen ganger har vi vært i fine strøk hvor vi ser hvite duker og vakre mennesker som sitter og nipper til et glass rødvin. Vi har ennå ikke sett noen barn på disse fine stedene - og har derfor trasket videre for å finne et bedre egnet sted.

Her er avstandene så utrolig store, og vi går og vi går. Når vi da endelig finner noe som kan passe, har det vist seg å være litt sånn kebab/pizza steder.

Jeg vet fra før at matbutikkene i USA er en opplevelse i seg selv. De er enorme og har et rikt utvalg med duggfrisk frukt/ grønnsaker og  egne bakeavdelinger - og alt er så innbydende at det er en fryd å handle. Men disse butikkene finner jeg ikke i New York. Vi har bare funnet små supermarkeder på hjørnet i området vi bor, vi burde sikkert hatt bil for å finne de store flotte. Jeg regner med at det endrer seg når vi kommer til California. Vi ser frem til å ordne middager hjemme, slik at vi kan lage litt sunnere mat. Det blir mye pommes frites og pizza, spesielt på guttene. 

 Central park: 

Vi kjøpte med oss middag fra et spennende sted som hadde fullt av ferdig retter, bare til å gå å plukke det man ønsket å spise. Her var det uttallige salater, varme retter, supper, pizzaer, sushi,  fruktbiter etc. Det ble dyrt, betalte etter antall gram. Men du verden så godt, noe av den beste maten så langt. Vi visste at parken var et sted i nærheten så vi begynte å gå. Og gikk og gikk. Etter ca 20-30 minutter kom vi dit - og nøt mat og omgivelser.

Parken er utrolig innholdsrik, og vi har bare sett en flik av den. Vi satt ved en vakker dam med skilpadder, stork, ender og småfugler. Det var flere ekorn der - og Jonas fikk også øye på en rotte. Guttene var henrykte over dyrelivet. Her er noen bilder fra Jonas's kamera:

 På vei ut av parken så vi en dame som hadde veltet med sykkelen sin. Hun blødde fra leggen. Først kom en politibil til stedet. Så en brannbil - hvor brannmennene hadde med ispose etc. Så kom en ambulanse. Og enda en amulanse. Alle med blålys og sirener. Og jaggu meg kom det ikke en tredje sykebil. Sykebil nr 2 hadde med seg båre til henne. Det endte etterhvertat med at politi og brannbil kjørte vekk - så forlot sykebil nummer 1 og 3 åstedet. Og det endte med at jenta reiste videre på egenhånd - og sykebil 2 tok med en tom båre tilbake. Fint at det ikke var noe alvorlig, men vi ble så forundret over alt oppstyret over en tilsynelatende liten skade. Vi ble derfor sittende og titte - men på høflig lang avstand. Mens vi satt og tittet kom en ung dame bort til meg og sa at Anders hadde de søteste øynene hun noen gang hadde sett...

Hun smilte bergtatt til han. Hun spurte spøkfullt  Anders om han ville gifte seg med henne. Anders har lært seg et engelsk ord og svarte spontant "Yes!" til henne. Noe som gjorde at damen syntes han var ennå søtere. Guttene har ledd mye av dette.

Frank og jeg hadde oss også en god latter i går. Vi spiste middag på et sted hvor det satt en svært vanskelig kvinnelig kunde ved nabobordet. Hun ropte stadig på servitrisa for å klage på ett eller annet. Noen ganger var bordet flekkete, det var noe feil på maten, hun fikk feil dressing osv. Vi opplevde henne som veldig uhøflig mot servitrisa - som var svært tålmodig. Den uhøflige kunden slapp ubeskjedent en kjempe fis mens hun satt og spiste - lang og høy. Frank og jeg fikk latterkrampe - noe som gjorde Jonas ganske flau. Men vi synes nå det er fise - damen som skal være flau.

Bronx Zoo:  

Vi har tilbragt en fin dag i dyrehagen, men rakk ikke over hele parken før stengetid kl 1700. På vei ut fikk vi endret dagbilletten til et års medlemsskap for ca 250 norske kroner. Det gir også gratis adgang til flere andre parker. Det synes vi var lurt med tanke på at Frank og guttene skal tilbringe en uke til i New York. Anders er som alltid i hundre når han er på oppdagelsesferd, sjekk det ut, klikk på bildet.

Her er noen andre bilder fra Bronx Zoo

Frihetsgudinnen:

Vi tok fergen over til Staten Island i kveld. Det er en gratis ferge som passerer frihetsgudinnen på veien over. Fergen er stor, den tar 1415 passasjerer.

Vi kom nær nok til å se den godt, men har ikke vært i land på øya hvor den står. Vi regnet med å finne et fint middagssted på Staten Island, så vi ventet med middag til vi kom dit. Vi fant ingen steder i nærheten, bortsett fra nok et lite pizzasted. Vi koste oss med pizza og tok fergen over igjen. Da fikk vi se New York i skyline - et vakkert skue. Gutta var slitne og trøtte og hoppet rett til køys når vi kom hjem. Endelig fikk Frank tatt nærbilde av statuen, i tillegg til New York Skyline...

.Kan også nevne at det er utrolig varmt her, det har vært mellom 30-36 varmegrader hver dag.

 I dag våknet vi til en vond telefon. Min bror ringte og fortalte at hans stesønn, Robert, hadde omkommet i en tragisk traktorulykke på Magnor i natt.  Robert var verdens snilleste gutt - og hadde akkurat fylt 17år.

Vi avlyste alle planer for dagen - og valgte å reise til sjømannskirken. Der hadde vi en stille stund hvor vi alle tente et lys til minne om Robert.

Dagen har vært tung og våre tanker er hos Siv (mor), Botan (far), Kevin (lillebror - 10 år), (Kristoffer - 6 mnd),  Lillian (mormor), Thor-Arne (min bror) - og alle andre som var så uendelig glade i Robert. Vi føler så inderlig med dere.

Reisen og ankomst til New York:

Flyturen med Contential airlines gikk utrolig fort og smertefritt. Turen varte i noe over syv timer. Det var skjermer på seteryggene og disse holdt guttene i ånde med filmer og spill hele veien. Det ble ikke noe soving på flyet, som vi hadde regnet med, alle var opptatte av å se filmer etc. I tillegg var det tre serveringer underveis + servering av drikke utenom det. Passkontollen var en sen affære med uendelig lang ventetid. Når den endelig var unnagjort, måtte vi forsøke å orientere oss. Dessverre var det ikke lov å bruke telefon eller kamera på denne plassen, ingen bilder er tilgjengelige...

Da vi kom ut, slo varm fønvind i mot oss – utrolig varmt – nærmest ubehagelig. Det var dårlig med informasjon om videre transport. Vi ble tilbudt tur av pirat sjåfører, to ulike. Turene deres ville kommet på ca 120 dollar. Det var for dyrt – i tillegg ønsket vi ikke å benytte oss av piratdrosjer. De gule drosjene var enkle å finne, men de måtte vi ha to av – noe som ville ha blitt alt for dyrt. Vi bestemte oss for å gå inn på flyplassen igjen for å forsøke og finne nettverk så vi kunne lese på internett om bussmulighetene til bostedet vårt. Det fristet ikke mye å begynne på en lang busstur med mulige skifter underveis med tunge sekker og ulidelig varme. Men er det lavbudsjett, så er det lavbudsjett. Det endte med at vi fant personell på flyplassen som hjalp oss med å bestille dør til dør transport – gjennom offentlige transporttilbud (ground transportation service) . Prisen ble avtalt til 68 dollar, noe vi syntes var akseptabelt.  Sjåføren hadde dog med seg tre andre følger i minibussen som alle skulle kjøres til sitt hotell. Det innebærte en lang biltur for oss, men det var heldigvis aircondition i bilen. Da vi kjørte  inn mot New York og så frihetsgudinnen i horisonten, kjente vi glede og spenning over å være på vei.                                                                                                          

Etter en og en halv times busstur, kom vi til bygningen vi skulle bo i. Vi hadde regnet med at det var en type resepsjon der hvor vi kunne få utlevert nøkkel – men det var det ikke. Vi var midt i et område hvor det kun lever latinamerikanere og østeropeere, alt så fattigslig og litt skummelt og fremmed ut. Sjåføren viste seg å være en kjernekar som ikke slapp oss av uten å vite at ting var ok. Han tok kontakt med folk i området, oversatte (de fleste  snakker spansk), og snart fikk han kontakt med noen som skulle hjelpe til med å ringe vaktmesteren til leilighetene. Etter en stund kom det en kar og låste opp for oss og sjåføren dro - han fikk godt med tips.

• Sjåføren gav Frank råd om å ikke gå ute alene når det er  mørkt.

Leiligheten ble vi positivt overrasket over. Romslig, moderne og delikat, vi antar den er ca 60-70 kvadratmeter stor. Det så veldig rent og pent ut også, men når skuffer og skap ble åpnet var det både muselort og matrester der. Vi var slitne og sultne og valgte derfor å gå ut for å finne et sted og spise og en matbutikk for å fylle kjøleskapet.

Området var som tatt ut av en amerikansk gjengfilm i et dårlig strøk. Det var små, overfylte butikker som solgte krim- krams og dagligvarer. Vi fant ingen spisesteder som så innbydene ut, det var få av dem og mest grill/gatekjøkken typer. Guttene ønsket seg veldig pannekaker siden jeg hadde fortalt dem at det finnes pannekaerestauranter i USA. Vi gikk og gikk, mens jeg ble mer og mer bekymret, til og med Frank ble litt bekymret. Det endte med at vi fant en "Burger King" og fortærte en fet middag der. Vi fant også et trangt, lite supermarked hvor vi fikk handlet inn det nødvendigste. Det inkluderte vaskesaker til å få vasket i skaper – muselorten skulle ut. Siden det er fem timers tidsforskjell, var vi alle stuptrøtte kl 20 om kvelden (egentlig 01 etter vår biologiske klokke). Frank og jeg var i seng kl 21. Kl 0330 våknet Jonas og Anders og fikk ikke til  å sove mer. De klarte å holde sengen til 0530, men da ble også Emil vekket av praten til de to. Dagen var i gang for oss alle

20.07.10.Vi  kjøpte billetter til buss og undergrund, vi betalte ca 1000,- for alle fem. Det var samme pris for alle, mens i London betalte vi ikke for Jonas og Anders. Frank fikk beskjed av en mann som passerte at vi ikke skulle ha løst billett for Anders og Jonas - men damen i luken sa det var 44 tommers høyderegel, så da er alle over denne grensen.

Emil var ivrig  etter å finne "Apple" sin butikk for å se på ipod. Stilig butikk som ligger under bakken.

Det var utrolig mye folk der som stod i lange køer for å handle. Det gjorde også Emil - og han ble den lykkelige eier av en ipod touch. Den kostet 199  dollar. Han måtte bruke sparepengene sine, men det syntes han var helt greit siden han har ønsket seg en slik lenge.

Vi reiste videre til World Trade  Memorial Center.  Det ble en sterk opplevelse og det falt en tåre eller to. Terrorangrepet den 11. september 2001 ble vist, nærmest minutt for minutt. Det var laget et minne monument over  redningsarbeiderene som omkom denne dagen med bilder av de og siste hilsner fra venner og familie.  Spesielt Jonas har snakket mye om det i etterkant og han ønsker å vite mest mulig om hva som hendte under terrorangrepet. denne uvirkelige dagen.         

Vi ønsket å ta båt tur for å se frihetsgudinnen og reiste til Battery park. Det viste seg at køen var minst en kilometer lang - og godt over 30 varmegrader - så nei takk,  det droppet vi. Vi skal planlegge det bedre, for vi har tenkt til å ta båtturen. 

På vei tilbake kom vi til Times Square, og vi  ble nærmest stående å måpe.

                   Det var helt overveldende med folkehavet, alle lysende og blinkende  billboards, det var gospel kor som underholdt og helt ubeskrivelig. Vi satte oss i en stor trapp og sugde atmosfæren til oss.

Guttene begynte å bli virkelig slitne, så vi satt ikke så lenge som vi voksne kunne ønske oss før vi måtte startet jakten på en undergrund som kunne ta oss tilbake.

Det er nok å se på, bare trafikkbildet med gule drosjer hvor enn du ser, lange limosiner, rådyre flotte biler, politibiler og ambulanser under utrykning som nesten ikke kommer seg frem i trafikkmylderet, er uvanlig skue for oss.  Vi var tilbake i leiligheten før det var mørkt, heldigvis, og vår første hele  dag i travle New York var over . 

I skrivende stund har vi tilbrakt en hel dag i New York, men oppdaterer på London før vi skriver om USA.

Først litt om bostedet vårt i London:  KFUK hjemmet ligger i et rolig, sentralt og godt strøk av London. Oppholdet her har vært hyggelig. Stedet har en helt spesiell atmosfære. Inngangsdøren er alltid låst - men ingen av rommene har lås på døren - og det føltes helt greit. Passene og valutaen vi hadde med oss ble lagt i stedets safe ved ankomst. Det var en inngjerdet liten bakhage der med mye blomster, busker og hagebord. Det føltes helt trygt å la barna bevege seg fritt i huset, noe som var godt for både barn og voksne. Vi fikk tildelt et stort rom med fem enkle senger, en toseters sofa og et bord. I tillegg stod det tre klesskap der. Vi hadde egen dusj og vask - mens toalettet lå en trapp ned. Rommet vårt lå på toppen - det var 67 trappetrinn opp - og ingen heis. Huset er gammelt og bar preg av det.  Frokosten ble servert mellom kl 08.00 - 09.00 på hverdager - det tenkte vi var veldig tidlig,  men når en måtte innfinne seg med slike tider fikk vi desto mere ut av dagen.  Alle har tilbud om å smøre matpakker til lunsj - det var noe de fleste gjestene benyttet seg av - oss inkludert. 

Vi anbefaler gjerne stedet til andre som vil bo på et barnevennlig, hjemmekoselig og inkluderende sted sentralt i London.

Torsdag ble første hele dag og vi begynte sakte - med lang frokost og litt pakking og forberedelser på rommet - deretter bar det avgårde med undergrunnen fra Holland Park til sentrum

Hjemmefra hadde vi kjøpt 7-dagers-kort med sone 1 og 2 for oss voksne samt Emil, de under 11 år slipper å løse billett så sant de er i følge med voksne, dermed kom vi ganske greit unna med kostnadene for transport, billettene gjelder for all offentlig transport utenom drosjer.

Vi besøkte "verdens største leketøysbutikk" etter at vi gikk av på Picadilly Sircus - Hamleys på Regent Street - den er vel ikke verdens største nå lenger, men 7 etasjer med leker var mer enn nok.

På fredag reiste vi for å se vaktskifte ved Buckingham Palace - det var det utrolig mange andre som gjorde også Det var et folkehav der, og vi lurte på om det var noe spesielt som skjedde denne dagen, men det er bare utrolig populært. 

Etter dette gikk vi til parken rett ovenfor Buckingham Palace, der fant Anders en flott skaterampe som han lekte på;

Men det viste det seg å ikke være;

Vel, en kan vel snakke om "bønder i byen..."

På lørdag hadde vi billetter til Lion King kl 1400.

Det var flott - kostymer, lyssetting og sang - det hele var så vakkert at jeg felte en tåre under åpnings scenen.

Bilder fra forestillingen

Jeg skjønner ikke hvordan jeg har blitt Etterpå ruslet vi i området. Det vrimlet av gateunderholdere og det var herlig å gå og føle på storby stemningen.

Vi gikk til Kina town for å spise middag. Mange spisesteder å velge i.  Vi valgte "Chrispy Duck".  Når vi måtte gå fire etager opp for å bli plassert, begynte jeg å angre på valget. Smale, trange trapper med nakne triste vegger og et møkkete inntrykk.  Vi ble plassert i et ganske trangt rom hvor det satt flere andre middagsgjester. Kelneren var ikke spesielt vennlig. og servise innstilt. Vi bestilte middag til tre voksne – kinsesik meny bestående av flere retter. Maten var varm,nystekt og god når den kom til bordet. Helhetsinntrykket tok seg opp noe, men falt helt i bunnen når jeg måtte på do. Æsj, der var det møkkete og udelikat. Møkka så ut til å ha vært der lenge, dobørsten fikk  de virkelig valuta for, den så ut til å ha vært brukt i flere år. Jeg var glad vi ikke ble syke.

Ekkel opplevelse:

På søndag skulle vi ta bussen til natur historisk museum. Vi så bussen stod på plass og løp de siste meterne for å rekke den - og kom akkurat frem i tide. Jonas smatt inn - og dørene smekket igjen.Frank viste rå muskelkraft og forandret seg til en nordisk variant av Hulken. Sjåføren ville ikke ha dørene revet opp og valgte å å åpne de på nytt. Han skrek til oss at vi ikke kunne regne med at han skulle åpne dørene etter at de ble lukket. Dæven døtte, så sinna mannen min ble da. Han brølte tilbake at sjåføren lukket døren med hans ni år gamle sønn alene ombord. Bussjåføren var en skikkelig hissigpropp og fortsatte å skjelle ut Frank så hele bussen hørte - i begge etager.  Vi gikk opp og satte oss og fikk plass helt foran i 2. etg - flott utsikt. Etter en stund innså vi at det hele hadde  gått litt fort unna i svingene – vi var på vei i feil retning. Hadde glemt at det er ventre kjøring og at vi defor skulle ha gått på bussen på den andre siden...Vi kom oss av etterhvert og tok bussen tilbake og til rett sted. Vi fikk en ekstra tur hvor vi fikk vi sett litt mer av hvordan det er utenfor bykjernen. 

Naturhistorisk musem – anbefales. Gratis inngang og utrolig mye spennede og lærerikt å se. her er noen bilder fra Jonas' kamera:

Parkene - noen av de hyggeligste stundene har vi hatt i de ulike parkene som finnes. Det kryr av ekorn som er ganske tamme. Det er også mye fugler i parkene. Vi har satt oss ned og spist de medbrakte matpakkene. Vi har hatt med frisbee i sekken og denne har blitt brukt  - og alle har deltatt. Emil så en guttegjeng på 8-10 gutter som spilte fotball i den ene parken. Han tok kontakt med en av guttene og spurte om lov til å bli med.Han fikk ikke særlig respons - men gav ikke opp. På andre forsøk forstod de hverandre og Emil sparket så svetten silte.

Denne dagen ble det fish og chips på fire av oss til middag, Emil stod over  og valgte noe annet.

 Planen  var å få guttene tidlig i seng siden vi skulle tidlig opp (kl 0600) mandag moren for å fly til New York.  Gutten fant seg norske venner i det vi kom tilbake til KFUK. Vi hørte latteren deres fra bakhagen mens vi pakket og forberedte avreise. Hadde ikke hjerte til å be de komme opp for å legge seg ekstra tidlig mens sola skinte og de var i full lek. De var derfor svørt trøtte når de måtte vekkes  for å reise til flyplasen. Men de var flinke, gned søvnen ut av øynene, var så stille de kunne og spiste påsmørte matpakker i stillhet for å ikke vekke de som bodde på huset. De bar sine tunge sekker til undergrunnen hvor vi kom oss til Heathrow med bare et bytte av undergrunn. Vi var på vei til New York!

 Nå har vi reist, Ryanair fra Rygge  var enklere enn vi fryktet, det skal sies at alle mulige forberedelser var gjort, sekker var veid og håndbagasje målt...

Kl. 05.00 - Vi startet "standsmessig" - transporten til flyplassen skjedde med limousine - barna var henrykte, masser av bilder ble tatt fra denne ferden, her er tre av de:

mye moro og glede for lite penger - vi måtte allikevel tatt en drosje, denne kostet oss "en hundrelapp" ekstra..

Mamma overrasker oss ved å møte opp på flyplassen - med overrekkelse av gaver og masser av koser og klemmer til alle, desverre fikk vi ikke tatt bilder av dette, så det minnet får ligge "udokumentert"

Tom og Line med barna tar Ryanairflyet til Kroatia ti minutter før oss, så vi hadde planlagt en kaffe og avskjed etter bagasjeavlevering, men slik gikk det ikke - det ble for lang kø ved skranken og de gikk inn i gate'n når vi kom gjennom sikkerhetskontrollen.

Deretter ankommer vi London, Stanstead, der får vi tilbake baggasjen og bussbillett kjøpes til London sentrum - jeg må ha kjøpt feil billett, for bussturen tok nesten tre timer, men det gikk greit, for alle sovnet og fikk litt hvile før vi ankom sentrum.

Når vi så ankom sentrum var magen klar for mat og vi måtte finne adressen og telefonnummeret til det Norske KFUK, der vi har booket innkvartering: det gikk problemfritt...

...og vi kunne ta "tuben" til Holland Park,

deretter var det 500 meter å gå til hjemmet

- og vi er fremme med den tunge baggasjen...

UT I BYEN:

Hans Petter og Kirsti var i London med barna og vi hadde i forkant gjort avtale med de om å gå ut og spise middag, vi møttes kl 18.00 på Nothing Hill og fant raskt en passende pizzarestaurant. Veldig hyggelig med mye moro, her er noen bilder fra restauranten...

Deretter bar det rett tilbake til hjemmet, der vi merket en travel dag med lite søvn i forkant - og vi var i seng alle mann før 23.00.

 Nå har vi nedtelling før avreise -  6 dager igjen. Vi flyttet ut av huset i helgen for å vaske det ned før leieboerne skulle overta den 01.07.10. Den opprinnelige planen var å bo på Fuglevik camping som er i nærområdet. Der tok de imidlertid ikke imot annet enn fastboende - slik at våre planer måtte endres noe. På lørdag flyttet vi derfor inn i campingvogna - i hagen. Vi rigget opp zipp forteltet, hagemøbler og det som trenges for en vellykket camping hverdag. Kunne ikke hatt det bedre!

På lørdagskvelden hadde våre gode naboer invitert oss til avskjedsfest, det var utrolig hyggelig!

Her rigges festlokalet - vi måtte bruke garasjen på grunn av været

Etterhvert var barna lagt og festen fortsatte ut i sene nattetimer

Heldige er vi som har så snille og omtenksomme naboer. Anders kræsja med bordet og spjæret leppa og løsna en tann så han måtte en tur til legevakten under festen.

Leppa ble limt igjen og har grodd utrolig fort. Vi var hos tannlegen på mandag - og han slapp å trekke. Tannkjøttet er allerede fint igjen. Han var uheldig, men heldig allikevel da. Nå bor vi på en hytte på Fuglevik - det er utrolig kjekt siden guttene da kan være sammen med kameratene sine. Vi har hatt kaffe besøk stort sett hver dag siden vi kom hit, det er kjempehyggelig med de som kommer innom for å ønske oss god tur. Frank og jeg har også feiret 10 års bryllupsdag denne uken (01.07.10). Det er ikke ofte vi husker å markere dagen, den kommer liksom litt brått på.  Men 10 års dagen feiret vi med hotellovernatting og nydelig 5 retters middag - bare han og jeg ...

Fra søndag den 11.07.10 skal vi låne huset til min far på Ørehavna. Der blir vi til avreise onsdag morgen (flyet letter 0650).  Frank skal ha sin siste arbeidsdag i  morgen (fredag). Han valgte å si opp sin stilling da han ikke fikk permisjon - slik at dette kunne bli mulig.

Ellers brukes disse siste dagene til å glede oss, telle ned til avreise - og å ordne med små ting. Det er fortsatt ulike ting som skal ordnes. Frank mangler malariamedisin, jeg må ordne internasjonalt førerkort, guttene skal klippe seg, jeg bør stripe håret osv. Sekkene er pakket - sånn nesten klare. Jeg har oppdaget at sekken min er alt for liten (eller kanskje jeg har tatt med for mye?), men sekken til Frank har en del å gå på. Han har bare fylt litt i bånn - ikke skjønner jeg hvordan han får det til

Men uansett kjennes det meste  under kontroll  og det er en god følelse. 

 I dag ble vi ferdige med å vaske ned huset. Det duftet grønnsåpe og det som gjenstod var å rydde ut de siste små tingene - og å levere hamster Ken til de snille vennene våre som ville hjelpe oss med dyrepass mens vi er på reise.  Det er Jonas som eier hamsteren og han hadde gjort alt klart til levering: Avskjedsgave var kjøpt inn (hamster godteri med jordbærsmak),ett års forbruk av favoritt foret (med tørket frukt) var i hus, buret var rengjort og det var avtalt levering neste dag kl 1800. Under kveldsmaten ser Frank at katten løper ut av huset - med Ken i munnen. Vi sjekker buret - og ser at tunellrøret, som går på utsiden av buret, er knekt av. Vi starter jakten på pus og finner henne under bilen. Der finner vi også Ken - død.