Nha Trang - badeparadiset i Vietnam

Vår første togreise i Vietnam

Vi var spente på tog standaren i dette landet, ville de være bekvemme? Man får kjøpt billetter i ulike kategorier. Vi bestilte soft seat med aircondition, hard seat er visstnok ikke særlig komfortable. Setene var greie nok, men det var ingen høy standard på toget. Det var gammelt, slitt og møkkete.

Helt fullt på toget, noen hadde med seg enorme mengder med reisegods som ble stablet inn på et vis. Så når toget tøffet avgårde, var det smekk fullt! Allikevel stoppet det flere steder på landsbygda og det strømmet inn med nye passasjerere. Med mye bagasje. Men det gikk på et vis, det også.

"Vi bidrar jo til å fylle toget vi også - her er Frank skjult av sin sekk" 

"Esker i alle fasonger ble stablet vekk fra midtgangen

dermed  var det ikke mulig å ta ned seteryggen for de i setene foran"

Toalettet bestod av et hull i gulvet, i naborommet var det en kran å skylle henda med. Heldigvis var det en vanlig (men intenst stinkende) do i den neste vogna. En tralle solgte drikke underveis og det var til og med en matvogn som trillet forbi to,tre ganger i løpet av turen. De solgte varm ris med valgfritt kaldt kjøtt til. Alt i alt var togturen ganske sjarmerende og en opplevelse i seg selv.

Vi hadde forhåndsbestilt overnatting hos «Vickeys guesthouse», med gratis «hente på togstasjonen» service. En sprudlende Vicky stod der kl 2330 og kysset og koste på Anders før det hadde gått 10 sekunder. Hun har i etterkant sagt hun smeltet helt for han fra første øyeblikk. Og Anders liker Vicky. Hennes hotell var overbooket, så vi ble kjørt til «Saint Paul hotell», som var like i nærheten. Super sentralt og bare fem minutter å rusle ned til stranden. Frokosten inntas hos Vicky siden vårt ikke har frokost servering. Byen er kjempekoselig, her likte vi oss fra første sekund!

Badeparadis

Åååååhh, så deilig det er med strand og sjø igen! Bred, myk sandstrand, omgitt av kokosnøttpalmer. Solsenger under stråparasoller for de som ønsker å leie det. Strandselgere som tilbyr frisk frukt, knekkebrød, kald drikke, nykokte tigerreker og hummere. De går faktisk rundt med kjeler på køl og koker sjømaten på stranden. Det har vi ikke prøvd ennå. Men vi har kjøpt knekkebrødene med frukt- eller urtesmak. De er faktisk ganske gode. Siden vi har kjøpt oss så fint kamera, og er veldig redde for det, så har vi ikke ønsket å ta det med på stranden. Har derfor ikke særlig med bilder derifra. Kroppene har blitt ganske bleke, det er nesten seks uker siden vi solte oss sist. Vi smører oss med solkrem men blir allikevel solbrente.

"Badetøyet ble jo stjålet i Laos - dermed måtte vi kjøpe nytt, ikke noe problem i Nha Trang"

"Endelig er vi på stranden - og sjekk den stranden - sand mellom tærne er deilig:-)"

"Rett over bukten ser vi skiltene til Vinpearland - her har vi lovet guttene å bruke en dag"

Vi må passe på!

Det er to ting vi passer veldig på når vi er på stranden. Det første er guttene, det er store surfebølger her. Guttene elsker det, det er nesten umulig å få dem opp av vannet, mens ho mor synes de er litt for store.

 Det andre er verdisakene. Det er vistnok ikke uvanlig at noen napper med seg sekker fra stranden. En kone som solgte oss kioskvarer advarte oss mot to karer bak oss. De satt med mopedhjelmer på hodet og fulgte med oss. Neste dag traff vi på den samme konen og hun fortalte at karene hadde vært sint på henne for at hun snakket med oss. En koselig dame som kunne litt engelsk. Hun satt og pratet med oss en halvtimes tid og fortalte om livet sitt i Vietnam. Hun har syv barn og forsørge og gjør det ved å selge kioskvarer fra kurven sin på stranden. Mannen hennes arbeidet som sykkelkjører, turister fraktes rundt i en «Cyclo». Han har brekt beinet sitt og kan ikke jobbe, så nå lever de av hennes inntekt. Vi hadde ikke tenkt til å kjøpe noe av henne, men selvfølgelig kjøpte vi en eske med postkort som vi egentlig ikke har brukt for. Kanskje var historien et salgstriks – uansett, sånt funker på meg....

I neste blogginnlegg vil vi skrive mer om Vinpearl land og om Frank sine erfaringer med en tilfeldig valgt skredder her i byen... Blir han fornøyd – eller har vi blitt lurt igjen? Dressen er under produksjon i natt....

"Frank er inne til oppmåling hos skredderen, fortsettelse følger.."