Nha Trang - badeparadiset i Vietnam

Vår første togreise i Vietnam

Vi var spente på tog standaren i dette landet, ville de være bekvemme? Man får kjøpt billetter i ulike kategorier. Vi bestilte soft seat med aircondition, hard seat er visstnok ikke særlig komfortable. Setene var greie nok, men det var ingen høy standard på toget. Det var gammelt, slitt og møkkete.

Helt fullt på toget, noen hadde med seg enorme mengder med reisegods som ble stablet inn på et vis. Så når toget tøffet avgårde, var det smekk fullt! Allikevel stoppet det flere steder på landsbygda og det strømmet inn med nye passasjerere. Med mye bagasje. Men det gikk på et vis, det også.

  

"Vi bidrar jo til å fylle toget vi også - her er Frank skjult av sin sekk" 

 

"Esker i alle fasonger ble stablet vekk fra midtgangen

dermed  var det ikke mulig å ta ned seteryggen for de i setene foran"

 

Toalettet bestod av et hull i gulvet, i naborommet var det en kran å skylle henda med. Heldigvis var det en vanlig (men intenst stinkende) do i den neste vogna. En tralle solgte drikke underveis og det var til og med en matvogn som trillet forbi to,tre ganger i løpet av turen. De solgte varm ris med valgfritt kaldt kjøtt til. Alt i alt var togturen ganske sjarmerende og en opplevelse i seg selv.

 

Vi hadde forhåndsbestilt overnatting hos «Vickeys guesthouse», med gratis «hente på togstasjonen» service. En sprudlende Vicky stod der kl 2330 og kysset og koste på Anders før det hadde gått 10 sekunder. Hun har i etterkant sagt hun smeltet helt for han fra første øyeblikk. Og Anders liker Vicky. Hennes hotell var overbooket, så vi ble kjørt til «Saint Paul hotell», som var like i nærheten. Super sentralt og bare fem minutter å rusle ned til stranden. Frokosten inntas hos Vicky siden vårt ikke har frokost servering. Byen er kjempekoselig, her likte vi oss fra første sekund!

 

Badeparadis

Åååååhh, så deilig det er med strand og sjø igen! Bred, myk sandstrand, omgitt av kokosnøttpalmer. Solsenger under stråparasoller for de som ønsker å leie det. Strandselgere som tilbyr frisk frukt, knekkebrød, kald drikke, nykokte tigerreker og hummere. De går faktisk rundt med kjeler på køl og koker sjømaten på stranden. Det har vi ikke prøvd ennå. Men vi har kjøpt knekkebrødene med frukt- eller urtesmak. De er faktisk ganske gode. Siden vi har kjøpt oss så fint kamera, og er veldig redde for det, så har vi ikke ønsket å ta det med på stranden. Har derfor ikke særlig med bilder derifra. Kroppene har blitt ganske bleke, det er nesten seks uker siden vi solte oss sist. Vi smører oss med solkrem men blir allikevel solbrente.

 

"Badetøyet ble jo stjålet i Laos - dermed måtte vi kjøpe nytt, ikke noe problem i Nha Trang"

 

"Endelig er vi på stranden - og sjekk den stranden - sand mellom tærne er deilig:-)"

 

"Rett over bukten ser vi skiltene til Vinpearland - her har vi lovet guttene å bruke en dag"

 

Vi må passe på!

Det er to ting vi passer veldig på når vi er på stranden. Det første er guttene, det er store surfebølger her. Guttene elsker det, det er nesten umulig å få dem opp av vannet, mens ho mor synes de er litt for store.

 Det andre er verdisakene. Det er vistnok ikke uvanlig at noen napper med seg sekker fra stranden. En kone som solgte oss kioskvarer advarte oss mot to karer bak oss. De satt med mopedhjelmer på hodet og fulgte med oss. Neste dag traff vi på den samme konen og hun fortalte at karene hadde vært sint på henne for at hun snakket med oss. En koselig dame som kunne litt engelsk. Hun satt og pratet med oss en halvtimes tid og fortalte om livet sitt i Vietnam. Hun har syv barn og forsørge og gjør det ved å selge kioskvarer fra kurven sin på stranden. Mannen hennes arbeidet som sykkelkjører, turister fraktes rundt i en «Cyclo». Han har brekt beinet sitt og kan ikke jobbe, så nå lever de av hennes inntekt. Vi hadde ikke tenkt til å kjøpe noe av henne, men selvfølgelig kjøpte vi en eske med postkort som vi egentlig ikke har brukt for. Kanskje var historien et salgstriks – uansett, sånt funker på meg....

I neste blogginnlegg vil vi skrive mer om Vinpearl land og om Frank sine erfaringer med en tilfeldig valgt skredder her i byen... Blir han fornøyd – eller har vi blitt lurt igjen? Dressen er under produksjon i natt....

 

"Frank er inne til oppmåling hos skredderen, fortsettelse følger.."

 

Bademoro i Vimpearland

Vi hadde lovet guttene en hel dag ute på Vimpearland, øya som er en stor fornøyelsespark. Det finnes en femstjerners resort på øya som vi gjerne skulle hatt noen netter på, men det var ikke noen åpning for det på budsjettet Smile Etter frokost tok vi en drosje til avreisestedet ut til øya. Man kan velge om man ønsker å ta fergen ut eller kabelbanen som er ca 3 km lang. Vi valgte kabelbanen ut og fergen hjem. Man betaler en fast pris for overfarten tur retur og inngangen. For oss fem kom det på ca 500,- og det var ikke så galt med tanke på at vi ikke måtte betale for noen forlystelser.

 

 

"Fra stranda i sentrum kunne vi se kabelbanen som gikk over til Vinpearland"

  

Kabelturen over var en fin opplevelse, så lenge jeg ikke tenkte på det Frank sa til meg: «Jeg lurer på hva som skjer om vogna detter ned i havet – åpner den seg?» Når vi ankom øya sitret det i oss – herregud, så fint det var overalt! Steinkledde gater, rent, pent og delikat. På øya er det både en fornøyelsespark, et stort badeland, akvarium, handlegate med mange fine butikker, egne spiseområder og cafe.

 

"Høyt hang vi og flott utsikt fikk vi... (??fritt etter Prøysen??)"

 

"Barna blir mer forventningsfulle jo nærmere vi kommer"

 

Vi startet med akvariumet og selv om dette ikke er av de største vi har vært på – så var det allikevel av de bedre. Utrolig morsomt å gå der - selv om en skulle tro vi blei lei av det etter å ha besøkt noen. For guttene var det spesielt moro og gjenkjenne mange av de tropiske fiskene de så mens de snorklet på Rarotonga.

 

"Vi blir ikke lei av å utforske nye akvarier - alltid noe spennende å se - som denne lille klovnefisken"

 

"..eller denne - som vi trenger hjelp til å sette navn på :-)"

 

"Rett utenfor akvariumet ble Anders spist av denne aligatoren - se så redd han er.."

 

Badelandet var helt enormt! Flere bratte og lange sklier som i følge de fire guttene var super morsomme. Og for en fart de fikk! Hele familien tok en raftingflåte som gikk ned en lang bobbane. Den var ifølge Frank veldig «snill», rolig og fin. Så da turte jeg å bli med. Der lurte han meg gitt, den var ikke rolig og fin - men det skyldes kanskje at Frank tok skikkelig fart når han sendte flåten avgårde? Men moro var det Smile Det var aktiviteter her for alle aldersgruppe. Det var også en egen deilig strand på badelandområdet. Puddersand og klart grønt vann. Badeområdet var avskjermet, så havet var helt blikk. På utsiden foregikk fallskjermløft med båt og vannscoter kjøring, deilig når de holdes unna strandkanten.

 

"Informasjonstavlene ble studert slik at vi ikke skulle gå glipp av noe"

 

"Utsikten fra skliene var enorm - i bakgrunnen skimtes Nha Trang"

 

"Frank hadde vekten på sin side og kom ned først - dette gikk veldig fort"

 

"Stranden ble sjekket nøye ut - her var sanden mer lik mel - veldig pudderaktig og flott"

 

"De badende var beskyttet mot båttrafikken som foregikk utenfor hindringen"

 

Badelandet stengte klokken 18, resten av parken kl 21. Så da parken var stengt skiftet vi fra badetøyet og gikk for å utforske fornøyelsesparken. Den var ikke mye å skryte av. Det virket som om mye var stengt allerede, den største køen var ved kabelbanen for å reise tilbake (og den køen var laaang). Så etter et par kjøreturer hev vi oss inn i fergen, som brukte 30 minutter på tilbaketuren og rakk akkurat å møte til avtalen kl 21 hos skredderen.

 

"I ren "Disneyland stil" var det lys og fontene show"

 

"Virkelig flott, og ikke hva vi hadde ventet i Asia - dette var mer .. Amerikansk"

 

Ha Noi tailor.

Frank bestemte seg en sen ettermiddag for å få seg en skreddersydd dress i Vietnam. Den eneste skredderen vi fant som hadde åpent var Ha Noi Tailor, som vi ikke ante noe om. Det var tre dager til vi skulle videre, ville det bli tid nok til valg av stoff, måltaking, sying, prøving, korrigering og ferdig dress? Skredderen mente ja, og vi lot oss overtale, dog under noe tvil. Frank valgte ut stoff, snitt, knapper og farge – mye å ta stilling til! Han bestilte bukse, jakke, vest, skjorte og slips – det hele skulle koste NOK 1200,-.

Avtalen var at Frank skulle komme og prøve påbegynt dress neste dag kl 1400, slik at nødvendige justeringer kunne gjøres. Neste dag holdt vi oss på stranden, slik at det var kjapt for Frank og stikke avgårde og prøve dressen til avtalt klokkeslett. Da han ankom forklarte skredderen at det hadde vært strømbrudd i systua i fire timer, slik at dressen ikke kunne prøves før på kvelden. Hmmm, dette virket ikke bra. Det var ikke mulig å få tilbake de 600,- som var betalt i depositum, så da var det bare å møte opp på nytt senere på kvelden. Nødvendige justeringer gjort og Frank fikk beskjed om å hente dressen neste kveld kl 21. Dagen etter der skulle vi reise, så vi var avhengige av at avtalen ble holdt.

 

"Testing og montering kl 19.00 tirsdag - hente ferdig dress onsdag kl 21.00..hmm" 

 

Rett fra Vimpearl land reiste hele gjengen for å se Frank prøve dressen.

 

"Vi fikk plass på fergen - dermed rakk vi avtalen hos skredderen"

 

Den var klar, som lovet. Frank prøvde den – og kunne ikke ha vært mer fornøyd. Den satt som et skudd! Makan til kjekk kar i dress, vest, skjorte og slips. Stoffet var av kashmir og ull, ikke noe polyester. Det er viktig når man velger stoffkvalitet leste vi. Dressen er sendt hjem som pakkepost, som kan ta ca tre måneder, vi krysser fingrene og håper den er ankommet til 17.mai Smile

 

"Har du flere esker å velge i sier du, tror jeg skal finne ett slips jeg liker..." 

 

Ny togreise – ny tog opplevelse!

Neste dag var det avreise. Fortsatt var det etterslep på den kinesiske nyttårsfeiringen ved at det var vanskelig å få togplass. Etter mye styr klarte vi å få billetter med nattoget. Fordelen var at det var gode plasser, med egen sovekupe for fire (vi lå der alle fem). Bakdelen var at vi måtte betale NOK 1000,- for billettene, som ble handlet på svartebørsen uten at vi var klar over det.

 

"Ms. Vy, eller Vicky, som hun heter - var eieren av gjestehuset (Vicky's Boutique Guest House) som vi IKKE bodde på - for der var det fullbooket:-). Vi bodde på Saint Paul Hotel og spiste frokost hos Vicky..

Vicky drev også et reisebyrå, i tillegg til å være svartebørshai - dermed skaffet hun oss billettene tilbake til Ho Chi Minh City - her kommer hun på avskjedsbesøk i togkupéen - blid og trivelig dame!!"

 

Utrolig behagelig reisemåte! Fint rom med fire oppredde senger, til og med en plastikk blomst i vinduet - og pen og ren fellesdo i gangen. Guttene sov godt. Vi var fremme kl 04 og det var jo ulidelig tidlig. Vi sjekket inn på hotellet og fikk oss noen timer med søvn før vi reiste til en avtale på et barnehjem. Dette besøket hadde vi ønsket oss siden vi ankom første gangen i Ho Chi Minh City, og vi gledet oss til å endelig skulle få komme! Besøket kommer som et eget blogginnlegg.