Vi var klare for kjæreste tur til Bangkok og vi ble som avtalt hentet av drosjen kl 0900 mandags morgen. Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å ta toget, men det viste seg at vi da enten måtte ta 0630 toget eller det som gikk kl 1500. Det gikk ingen tog i mellomtiden. Så da ble det drosje. Prisen var avtalt til 1500 bath, det vil si ca 300,- for en drosjetur på ca tre timer. Og det går jo an!

Lenge leve kongen!

Og her er bilder fra årets "syklubb-julebord":

 Klokken 06.30 ringer telefonen, gjengen fra Monica's syklubb har årets fest - de savner oss og vil Skype - virkelig en flott gjeng

Vi savner dere også!

Vi ankom huset vi har leid på fredag, Moje og Beste skulle komme på mandag. Vi var spente på huset, ville det være like flott som vi trodde? Og gjett om det var! Ganske nytt hus med tre soverom, to bad, flott uteplass og privat basseng - i tillegg til et større basseng på fellesområdet.

Vi reiste fra Bangkok mandag morgen, minibussen jeg hadde bestilt og avtalt pris for var plutselig blitt til en stasjonsvogn, så Monica og barna satt fire i baksetet, det gikk akkurat, trangt men mulig, ikke så overraskende lenger at avtalene ikke blir slik en hadde tenkt:-)

Vi landet i Bangkok ca 1630, men det skulle ta noen timer før vi var innstalerte på hotellrommet. Vi var slitne etter en ni og en halv times flytur, men spente på vårt første møte med Asia. Flyturen gikk fint, vi har lest at Thaiair er kåret til verdens beste flyselskap å fly med, og var derfor ekstra forventningsfulle før flyturen. Det var bra og fly med de, men New Zealand air var klart bedre. Bedre skjermer på seteryggen med større utvalg og behagligere seter med større beinplass.

 Broken Hill er en by som både er fin og ikke så fin. Det er en ganske stor by midt i ingenmannsland. Vi kjørte på endeløse, ganske øde veier i mil etter mil for å komme dit.

 Etter at vi forlot hyggelige Lorna og Gary var neste mål å besøke Thais og John og deres tre sønner Will - 13, Ben - 11 og Jim på 8 år, perfekt match for våre gutter. På veien dit, reiste vi innom Souvereign Hill i Ballarat

"Avisoverskriften som startet rushet i 1851"

 Det ble nytt bilbytte på oss:

Det tok åtte timer før vi kom oss på veien igjen. Etter laaang tid ringte vi og etterlyste mekanikeren som kunne fortelle at han var blitt avbestilt. Forundret ringte vi til utleier som kunne fortelle at vi skulle få en ny bil, den vi hadde fått var sendt ut ved en feiltakelse. Den stod i utgangspunktet på verkstedet for den samme feilen. Bilen kom aldri, vi fikk ikke skikkelig svar på når vi kunne vente den nye bilen og det hele var ganske kjedelig.

 I går byttet vi bilen. Vi ringe på morgenen for å forsikre oss om at vi fikk en like fin bil. Det var en nyttig telefon, for utleier hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å gi oss en oppgradert bil. Men det ordnet seg og vi har fått en prikk lik bil. Sånne ting tar litt tid, vi måtte vente på at bilen ble kjørt til oss fra Melbourne og alt måtte så flyttes over.