Helt konge på elefantryggen

Endelig ble det 2. januar – og elefantleir! Vi ble hentet kl 0800, da var sekkene pakket og frokosten spist. Etter en god times kjøretur i den luftige pickupen, svingte vi inn til elefantslandsbyen (Maetaman) som huser ca 60 elefanter. Det var ingen tvil om at vi var framme, for i gatene mellom stråhyttene, ruslet det enorme elefanter. Mange!

Det var som å komme inn i en egen landsby med små butikker, cafe og egen restaurant – i tillegg til dyrelivet. Det var store skur som fungerte som elefant garasjer og små stråhytter hvor trenerne lever med sine familier. To og to okser var spent fast til trekjerrer som tok med turister på turer. Ojjj- så spente vi var! Vi ble først vist til rommene våre. De lå midt i landsbyen og var en positiv overraskelse. Jeg var spesielt spent på sanitærorholdene. Men ingen grunn til bekymring. På begge soverommene var det eget vestlig toalett med dusj. Selv om sengen viste seg å være hard som stein og puta minnet om murstein, var vi fornøyde med innlosjeringen. Etter innsjekking fikk vi hver våre mahouttrøyer (mahout = elefanttrener). Så var det tid for å møte elefantene våre for de to neste dagene.

"Elefant-parkeringshus"

"Litt skjeve gardiner men allikevel koselig"

"..man har jo elveutsikt også.." 

Fem SVÆRE elefanter med tilhørende trenere møtte oss sammen med guiden som skulle være med oss disse dagene. Jeg hadde tenkt til å kjenne på om jeg skulle tørre å ri på dem etter å ha fått informasjon om elefantene, sett litt på dem og lært noen kommandoer. Men det var ikke sånn det fungerte. Vi fikk hver vår lapp med de thailandske kommandoene for å styre en elefant, men engelsk forklaring. Så ba mahoutene elefantene om å legge seg ned på bakken så vi kunne klatre opp på dem. Så da gjorde vi det. Jeg også. Når elefanten reiste seg opp, ble det skikkelig langt ned. Og ikke noe å holde seg i, bortsett fra et tau rundt halsen. Og når man sitter på en elefant litt bak nakken, er det som en nedoverbakke hvor det kjennes ut som man bare skal skli av. Etter litt nervøse rop om hjelp så jeg ikke skulle dette ned, klarte jeg å plassere meg litt mer bekvemt lenger bak på ryggen. Og da var det langt frem til tauet å holde i...Så der satt jeg mens vi gikk på tur. Livredd og anspent. Nesten en hel time. Man trenger ikke å være av de skarpeste leserene for å skjønne at dette ikke var noe for meg.

"Så bærer det av gårde på elefantryggen"

"Virkelig et travelt sted dette"

"Se min'a, så fiiin!"

"Vi passerer det lokale tempelet - og en bonde med to okser" 

Men gutta! De så ut som om de var født på elefant ryggen. Alle fire. Mens jeg klamret meg fast til elefantryggen så godt jeg kunne, satt guttene som noen konger og forsøkte å lære seg de ulike kommandoene for «gå fremover», «gå bakover», «stopp», «opp med snabelen» osv. Jeg ble imponert!

"Bare moro dette her.."

"Hva heter det igjen... Jonas leser kommandoer"

Så var det tid for elefant-show. Vi var overasket over at det nærmest var fult hus til showet, selvom klokka ikke var mer enn 0945. Showet var helt uten glamour faktorer – og helt utrolig imponerende. At det er mulig å trene elefanter opp til dette! De malte finere bilder av elefanter enn noen av oss klarer, de sparket fotball og hadde straffekonkurranse, de heiset flagg og spilte munnspill. Og mye mer. Etter showet var det tid for lunsjbuffet – og så mer elefantridning.

"Litt imponert.."

"..mer imponert.."

"..enda mer imponert.."

"..men hva er dette - elefant som maler elefanter?.."

"Ok, ikke i tvil - IMPONERT!! - vi hadde ikke trodd det hvis vi ikke så det med egne øyne"

Vi skulle ri elefantene gjennom en annen jungel. Guttene klatret lett opp på sine elefanter, med trenerene sine trygt ved siden av. Jeg vinket dem avgårde mens jeg hentet goboka mi for en lesestund i skyggen ved siden av den sildrende elven:) Gutta kunne fortelle at de hadde en fin tur hvor de så mye pen natur. Etter turen var det tid for å bade elefantene i elven. Det ble mye latter, glede og vannkrig.

"Jonas er i gang med stell og vask"

"Anders plasserer seg på grunna"

"Følg med nå.."

"Hva er det med unger og vann... Emil og Frank har vannkrig - med elefanter, kult?"

"Mer vannkrig.."

"Ferdig - ALLE er rene:-)"

"Opp av elva og tilbake til parkeringshuset"

"Venner"

Så stengte leieren for dagen og alle turistene forsvant. Det var bare oss som skulle overnatte. Det ble en stille og rolig kveld med litt unospill. Guiden og en kokk kom kl 1830 for å ordne med middag til oss. Det er en luksus resort lenger oppe i gaten, så vi tok turen dit for en kopp kaffe tidligere på kvelden.

"Der stenger siste butikken - og vi er alene - med elefantene.."

"Så da kunne vi kanskje trene hundene.."

"..eller mate elefantene - men bare de i innhegning, de som stod i "garasjen" måtte få være i fred"

Dag 2:

Vi våknet til elefantbrøl, en bra start på dagen! Guttene kunne nesten ikke vente med å komme seg på elefantryggen igjen, men dagen startet med å se på hvordan de lager papir i landsbyen. De bruker faktisk elefantmøkk til å lage papiret. Helt greit å se, men ikke all verdens spennende. 

"Jaså, ikke helt sånn - vel, hjemme har vi maskiner til slikt..."

"Vi legger de til tørk her gutter, jaså - ikke sånn.."

"Akkurat - stå på skrå mot sola ja.. burde kanskje skjønt det.."

"Hva sa du, ikke sånn heller..."

"Endelig - nå ble det riktig da går vi til showet gutter  - papir du lissom.."

Det ble tid til litt ny trening før elefant-showet skulle begynne. Og denne dagen skulle guttene være med i selve Showet sammen med sine mahouter. De gledet seg enormt til dette. Frank valgte å sitte som tilskuer, så det var bare de tre guttene som deltok. Det er vanskelig å si hvem som var mest stolte der gutten kom inn sittende på hver sin SVÆRE elefant sammen med ca 15 andre elefanter og trenere. Emil og Jonas fikk ri alene mens treneren til Anders satt oppe på elefanten sammem med han. De deltok i første delen av showet, resten så de sammen med Frank og meg.

"Åpning"

"Anders er med i elefantparaden"

"Så delte de seg i grupper og fremførte  - elefantting..."

"Massevis av publikum"

"Jonas' elefant showet mot oss"

Etter showet bar det ut på jungel tur igjen, men med egen mahout og svære stoler å sitte på. Så nå ble jeg også med. Siste delen av turen måtte vi gå av ved en salgsstasjon hvor det ble solgt souvernirer av landsbyfolket fra fjellene.Ferden tilbake derifra foregikk i oksekjerrer. Så fikk vi prøvd det også Nå var det tid for å si hadet til «våre» elefanter. Det ble tid for noen lagbilder også. Vi ble fortalt at en mahout tjener ca 3-4000 bath pr måned (kr 600-800). Vi valgte derfor å gi litt tips til hver av trenerene som hadde tatt seg så tålmodig av oss, det virket det som det ble satt stor pris på.

"Familiebilde"

"Avslutningsstund mellom oss, elefantene og førerne"

Etter ny lunsjbuffet, var vi kommet til siste del av opplegget, en rafting tur på bambusflåte 3 km ned elven. Det var en flott tur, rolig og vakker natur i strålende solskinn.

"Hatter må til for å beskytte seg mot solen"

"Butikken var åpen til og med i elven.."

"Enda en, men denne butikken manglet båt.." 

Ved elvemunningen ble vi hentet av pickupen som var klar for å frakte oss tilbake til to nye dager i Chiang Mai- Men nå på et bedre hotell for to dager med litt luksus Skjønt å skylle av seg elefantlukten i en skinnende ren dusj med tykke, myke, kritthvite håndkler til å tørke seg med. Men til tross for mine pyse tendenser var oppholdet alt i alt – HELT KONGE!