Seaworld - Las Vegas - Williams

Tiden var kommet til å forlate Los Angeles og Buenos park. Da guttene badet kvelden før avreise, fikk de noe som så ut som fugemasse på badeshortsene. Frank klarte å forhandle seg til en fri overnatting på hotellet som erstattning og vi planla derfor å vende tilbake for en natt etter to dagers oppholdet i San Diego. Vi fant ut at det ville være praktisk med en overnatting i forhold til videre reisevei til Las Vegas (Nevada) og Grand Canyon (Arizona). Men først skulle vi på fisketur med guttene, slik vi lovet dem når vi var på «Villmarks turen» vår.

 

 

 

Vi kom jo ikke tidlig avgårde, som vi først hadde tenkt. Det ble sent når vi kom hjem fra Universials Studios, så vi valgte å sove litt lenger om morgenen. Etter frokost og utsjekking var vi avgårde sånn ca kl 1000. Vi fant lett tilbake til fiskeplassen. Vi gikk inn til utleiebutikken for å leie fiskestenger. Frank og jeg ble overrasket over at vi måtte betaler $ 8 hver for å ikke fiske. Hadde vi valgt å fiske, måtte vi ha betalt $ 22 pr pers. Så moroa kom på: Utleie av fiskestenger $30, fiskekort $33, avgift for Frank meg for å ikke fiske $16, agn $8, tilsammen $87 – hviket vi synes var en stiv pris for å la tre gutter prøve fiskelykken et par timer.

 

 

 

 

 

I 16 tiden reiste vi avgårde – mot San Diego. Det var 20 mil dit, men med så bra veier tok det bare to timer å kjøre ned. På freewayen er det på noen strekninger tillatt å kjøre i 70 miles, det tilsvarer ca 115 km – og da går det unna!

 

 

Vi var i parken ca 1030, den var åpen til kl 2100. Vi likte parken veldig godt, den var litt roligere enn de to andre (Disneyland og Universial studios). Det virket ikke som om det var så mye folk der, men det var det jo. Det så vi under de ulike showene, da var nesten alle plasser tatt på de enorme tribunene som er rundt bassenget.

 

Vi startet med å se spekkhoggeren «Shamu», med flere, sitt show. Utrolig flott.

 

 

 

 

 

 

 

Vi så også sjøløve/sel show

 

delfinshow,

 

kjæledyr show

 

og nytt spekkhogger show på kvelden

 

det hele ble avsluttet med et flott fyrverkeri.

 

Det var selvfølgelig vann...

 

I tillegg var det ting å kjøre, noen få av de kostet penger og noe var inkludert i prisen.

 

Nå som skolen har begynt, la vi inn naturfag og studerte akvariumer, lærte om verden under vann (koraller, anemoner mm).

 

Her i USA blir det mye reising og ustrukturerte dager. Vi har lagt inn litt læring hver dag, men regner med å få mer struktur når vi reiser til Mexico den 26.08.10 for å bo i leid leilighet i en måned. Vi har blant annet dagens engelske ord – alle deltar og Anders har så langt lært det samme som de andre. Bare fire dager siden vi begynte, da

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var en ca fire timers kjøretur til Las Vegas fra LA. Vi hadde booket et litt finere hotell denne gangen

(Homewood suites by Hilton) rett utenfor «the strip» i Las Vegas. Vi tillott oss det siden det kun var snakk om en overnatting, betalte ca $ 100. Vi nøt virkelig å komme på hotellet som var alldeles nydelig. Kunne virkelig føle luksusen, myke senger, puter og dyner. Skikkelig frokost med noe mer enn toast og muffins. Myke kritthvite håndklær uten gamle flekker. Hotellet tilbød gratis skyss til «the strip» og dette benyttet vi oss av.

Vi ble satt av utenfor et enormt hotell (Mandalay Bay).

 

Jeg trodde det store med Vegas var casinoene, men aldri har vi sett noe så storslått og spetakulært som hotellene i Vegas. Det flotte hotellet vi bodde på ble jo regnet som lavklasse sammenlignet med de langs stripa.

Det er nesten umulig å beskrive hvor uendelig stort og fantastisk alt var. Hvert hotell var som en egen by, med spisesteder, casino, underholdningssteder, show, det var egne kjøpesentere i hotellene

 

det ene hadde til og med en enorm berg og dalbane

 

integrert (hotell New York).

 

Et annet var utformet som en mega pyramide,

 

et het «Paris» med en mindre utgave av eiffeltårnet på taket, et var gresktinspirert og stort som en hel by. Vi så utallige limosiner og det var flere taxier enn privatbiler å se (Frank spurte - det er ca 5000 taxier i Las Vegas!). Når det etterhvert ble mørkt ute, ble byen enda penere. Det var lys, fossfall, fontener og figurer.

 

 

 

Masse folk og vi gikk fortsatt nærmest i kø, selvom klokka ble midnatt. Butikker og handlegatene i hotellene var åpne frem til 23-24. Guttene synes det var mye å se på selv om det i utgangspunktet ikke er en barnevennlig by. Jeg digger enarmede banditter og så frem til casinobesøk. Barna hadde lov til å gå gjennom casinoet, men vi ble tilsnakket av vakter så fort vi stoppet opp ved en maskin. Jeg måtte derfor ta meg fem minutter alene, mens Frank og guttene ventet utenfor. Det hele var ganske for gjort, når man ikke vinner blir man fort ferdig. Men det var jo moro så lenge det varte.

 

Et stort minus med Vegas var det åpenlyse salget av eskortetjenester. Menn og kvinner stod lang veien og delte ut visittkort med puppedamer og telefon nummer å ringe. Disse kortene ble kastet på bakken, så den var til tider dekket av «puppekort». Alle som stod og delte ut disse kortene hadde på seg like t-skjorter hvor det stod opplyst telefon nummer å ringe for eskortetjeneste. Anders begynte å samle opp disse for å kaste i søpla (rydde litt), det var det mange som trakk på smilebåndet av. En utrolig travel by, og en opplevelse å ha vært der!

 

Etter Vegas reiste vi mot Grand Canyon, og la inn en hotellovernatting på veien. I utgangspunktet tar bilturen fire gode timer, men hele dagen gikk med. Litt køkjøring, en del tissestopp og et litt lengre stopp ved Hoover Dam  - og matpause, førte til at dagen gkk. 

Williams er en liten sjarmerende by, nesten som en forstad til vel besøkte Grand Canyon. Vi ankom den litt over kl 1900. Vi kom rett til en avsperret gågate hvor det foregikk et lite western show. Det viste seg at det er show hver dag kl 1900 hvor fire cowboyer står for underholdningen. Det blir sketsjet, vitset, kranglet, ledd og avfyrt noen løs-skudd. Vi parkerte bilen og løp for å se, men da sluttet det akkurat.

Byen viste seg å være en skikkelig cowboy by.

  

 

   

 

Dette var første gangen vi ikke forhåndsbestilte hotell, vi regnet med å finne et når vi ankom. Vi var innom tre hotell, alle hadde stygge, gamle, møkkete rom som ikke virket særlig innbydende. Ved det første rommet vi så på, hoppet to av guttene rett i senga og sjekket om de var gode å ligge i. Vi rettet på sengeteppet før vi gikk ut, så det ble glatt igjen..

Eieren ville sjekke rommet når vi ikke skulle ha det, og mente vi hadde rotet det skikkelig til. Han fortalte at det er en lov i Arizona som sier at hotellet kan kreve penger hvis sengene er rørt. Det er kun lov til å se på rommet, ingenting må røres. Vi slapp å betale denne gangen – og lærte at vi aldri må røre noe. Det fjerde hotellet vi sjekket var kjempebra – det luktet godt og rent, var nyopppusset og innbydende. Og ikke særlig dyrere.

 

 

Dagen etter spiste vi middag på en restaurant som grillet kjøttet ute og hadde musiker som underholdt med sang og gitarspill. Vi bestilte familietallerken med spareribs og fikk nygrillet, mørt kjøtt, maiskolber, rundtstykker, cole slaw (kål salat), bønner og fries.

(Og hjemmebrygget øl - Frank ref.) Alt veldig godt. Anders ble fort ferdig og ville gjerne ha tannpirker der og da. Vi sa han fikk gå å spørre servitrisa selv hvis han ikke ville vente til vi var ferdige. Vi sa hva han skulle si (Can I have a toothpick?). Han øvde en gang, forsvant inn i restauranten (vi satt ute) og kom tilbake og sa hun hadde sagt «A moment». Og riktignok – hun kom med tannpirkere til bordet etter kort tid. Flinke gutten min

 

Frank skriver bloggen om Grand Canyon besøket, han ble helt bergtatt. Må allikevel nevne tilbaketuren fra Grand Canyon til Los Angeles i dag. Hadde tenkt til å dele opp kjøredagen, men bestemte oss for å ta hele turen i dag, slik at vi kan få vår siste dag på en California strand på laaang tid i morgen, som er vår siste hele dag her. Vi har kjørt 73 mil på ca 7-8 timer. Det har vært fine, store veier med lite trafikk deler av turen. Det gikk fort unna, helt frem til jeg hørte Frank banne høyt ved siden av meg.

 

Da var det politi med blålys bak oss. Vi kjørte inn til siden, alle satt som prester. Politiet kom frem og sa at dette hadde gått litt fort unna, ca 10 miles over tillatt fartsgrense.

Frank måtte vise førerkort, politimannen spurte litt om hvor vi skulle og hvorfor så dårlig tid? Frank svarte høflig og politiet endte med å si «I am not gone mess with you. Just slow down, okay?».

Phhhhu, der var vi heldige. Fartsgrensen ble ikke overskredet resten av turen og det er sjelden jeg har sett Frank svette så han blir rød i momsen mens han sitter rolig