En utflukt til villmarken

 

Etter å ha badet ved bassenget i formiddag, bestemte vi oss for å kjøre en tur ut til «et sted vi ikke har vært på ennå». Vi bestemte oss for å kjøre en tur opp til fjellene som har sånn ørkenaktig natur. Mens vi kjørte omgitt av øde landskap, så vi plutselig mange oppslåtte partytelt, biler og mennesker på venstre side. Vi svingte impulsivt inn der, parkerte og ruslet ut. Vi var kommet til et villmarkssted for camping og fiske.

 

Når vi kom pågikk det et sykkelløp med terrengsykkling. Løypen gikk rundt et fiskevann. Vi kunne faktisk se fisken på grunna fra vannkanten, Emil mente bestemt at det var ørret vi så. Guttene ble helt i hundre, og ville veldig gjerne fiske. Vi sjekket om det var mulig å leie fiskeutstyr der – og det er det! Det var stengt for dagen, men åpner igjen i morgen tidlig kl 06. Det koster $ 10 og leie fiskestang, i tillegg må vi løse fiskekort til $ 11 pr barn. Vi har lovet guttene at vi skal dra tilbake dit i morgen før vi kjører til San Diego. Det var et flott sted å oppdage,

    

det fløy opptil 15 ørner over fiskevannet – det var et flott skue. Vi så også et advarsel skilt om at vi nåvar i  villmarkenog at vi måtte være forsiktige siden det finnes klapperslanger og fjellløver i omgivelsene. Etter en stund reiste vi der i fra, guttene noe motvillige.

 

 

Vi forsatte å kjøre innover i fjellene ( Irvine Canyon), men det var vanskelig å komme opp de virkelige stigningene siden veiene var stengt. Mens vi kjørte på en rett slette, så jeg noe som kunne se ut som en mus på veien lenger fremme. Bortsett fra at musen hadde alt for mange bein. Og jeg kunne etterhvert se at beina var hårete. Det var en skikkelig svart hårete edderkopp i størrelsen mus!

Vi kjørte opp ved siden av den, rullet ned vinduet og tok bilde. Det var mye dramatikk i baksetet når vinduet ble nedrullet – så det kom kjapt opp igjen. Men vi fikk da tatt bilde. Vi fortsatte å kjøre på oppdagelsesferd, ganske så fornøyde over å ha sett et virkelig villmarksdyr, selvom det bare var en megaederkopp (vi tror det var en tarantella).

Veien vi kjørte på kom til nok en veisperring og veien endte der.

   

Frank skulle snu bilen, men så ikke at veien hadde nedsenkning med et STORT hull, så boms - der stod vi.

Guttene var bekymret for at noen skulle gå ut av bilen i dette farlige edderkopp og mulige fjellløve landskapet. Men vi måtte jo ut for å se ann uhellet, bilen var det umulig å kjøre. Og akkurat som i en dårlig skrekk film fikk vi øye på to nye edderkopper, i sånn ca samme størrelse. Kanskje bare litt mer hårete.

Vi gikk og tok et bilde av den ene. Frank klarte heldigvis å rygge seg opp av hullet, ellers hadde vi hatt et problem. Og det gikk bra med bilen. ..

 

Vi valgte å kjøre litt til, men nå hadde det begynt å mørkne. Midt inne i ødemarken, kom vi til en brannstasjon. Vi hadde kommet til et lite tettsted hvor det også var en kirke, en ranch med mange hester og et community hus med lekeplass. Vi stoppet på lekeplassen, der krydde det av små frosker. Jonas hadde mange fristelser å motstå, han fikk nemlig ikke lov til å løfte opp/ta på noen av froskene. Også der hang det advarselskilt om klapperslanger. Vi var der bare en liten stund før vi vendte nesen hjemover. Mens vi kjørte der i fra fikk vi nesten en flaggermus i bilruta. Det var ikke fritt for at vi kjente det krible og krype litt langs kroppen i bilen på vei hjem. Tenk om en edderkopp hadde klart å krype usett inn den åpne bildøren? Guttene skremte hverandre med kribling helt til de ble uvenner.

 

Planen var å komme tidlig hjem i kveld, slik at vi får pakket og gjort klart til avreisen til San Diego i morgen. I rimelig grei tid på morgene, siden vi skal starte dagen med en fisketur. Men på veien hjem stoppet vi i en matbutikk og kom ut med ferdigstekte pannekaker og en leid videofilm til guttene.

Så klokka 2130 ble filmen satt på og Frank og jeg begynte med bloggen. Men i morgen Må vi komme oss videre, vi har ordnet med hotell i San Diego tidligere i dag, så avreisen kan ikke utsettes mer En spennede tur!

Jonas 9 år 08.08.10: Jonas våknet til kake og gaver på søndagen.Han gledet seg veldig til bursdagen og var spent på hva han fikk i gave. Han ønsket seg mest av alt ny mobiltelefon,

 siden den han hadde har blitt borte (i Norge). Vi har ikke klart å finne telefon til han, siden de fleste er låst til telefonselskaper i USA og kan således ikke brukes andre steder. Det ble penger, så får vi fortsette å se etter rimelige telefoner som selges «unlocked». Dagen ble tilbrakt på en for oss, ny strand, Hermosa Beach.

         

Jonas koser seg med å lage dyp sandborg

 

 

 Emil surfet...

Vi var ikke spesielt imponerte over stranden, og stusset over at vi ble anbefalt denne. Det var ikke mulig å finne do og det var heller ikke noe særlig med restauranter der. Når vi kjørte deri fra, skjønte vi at vi hadde vært i feil ende. For da kom vi til et trivelig område med butikker, folkeliv, restauranter og helt sikkert også en do eller to. Det er ille lange strender her

Slik så det ut i riktig ende

 

Jonas valgte seg også pizza til bursdagmiddag. Vi endte på en sliten Pizza Hut resturant som var full av spillemaskiner. Vi synes det var bråkete, men gutta likte stedet godt. De fikk en dollar hver å spille for, det rakk til et par runder med spilling. 

 

Hverdagen vår i Los Angeles: Vi leide det første hotellet vi bodde på fra tirsdag 03.08.10 og frem til 09.08.10. Vi liker oss veldig godt i LA og følte ikke at vi var klare for å reise videre. Vi bestemte oss derfor for å bli en uke til. Hotellet vi bodde på var helt greit, men vi valgte å bytte det. Vi benytter oss mye av www.hotels.com når vi søker etter hoteller. Der kan vi lese gjesteanmeldelser og det gir mye nyttig informasjon. Vi flyttet fra Anaheim til Buenos Park, ca en halv time unna. Vi betaler ca 50 dollar (kr 300,- ) natten – og det er jo ikke så værst. Det er et lite badebasseng her, hagebord med grill, vaskeri - og det er veldig sentralt. Frokosten som følger med er svært enkel. Den første dagen trodde vi det var et frokostrom til, hvor froksten stod. For vi fant liksom ikke maten. Men det var det altså ikke. Frokosten består av juice, kaffe, corn flakes, loffskiver som kan ristes, smør, cookies og muffins. Vi bringer med oss eget pålegg- så det går bra. Vi har kjøleskap på rommet, og det gjør det hele litt enklere.

 

I området her er det mange ting å gjøre. Vi ligger fem minutters gåtur fra «Knott's Berry Farm» som er den første temaparken i USA. Det finnes også ridderborg med show og middag i nærheten, Piratshow, Wax museum, mall (kjøpesenter), store varehus og mange familieresutauranter – alt i gangavstand. Ellers er det helt nødvendig å leie bil for å ta seg frem her. Det er mulig å ta busser etc, men tror det hadde tatt mye av dagen med bytting etc.

 

Den første leiebilen, en Ford Focus, ble byttet inn til en Chrysler 300 N mot et lite tillegg. Den nye bilen er flott og Frank er svært begeistret hver gang han skal ut å kjøre den.

"Frank's bil"

Vi betaler under kr 2000,- pr uke i billeie. Vi har leid den frem til 16.08.10 – da regner vi med å reise videre til San Diego. Vi har vært og sett på bobiler, siden planen opprinnelig var å kjøre langs kysten i California. Vi ble anbefalt å leie av «USA RV rental» siden de skulle være det billigste alternativet. Vi oppsøkte utleiestedet og de skulle ha 1900 dollar pr uke i leie. I tillegg kommer forsikring, bensin og betaling på campingplasser. Det synes vi er alt for dyrt. Vi har mulighet til å leie en på det private markedet til 900 dollar pr uke, men fortsatt blir det en del dyrere enn slik vi bor nå.

 

Vi har hatt rolige dager hvor vi har badet i bassenget, vært på stranden, kjørt turer etc, og det er deilig å ikke hele tiden være på farten til noe. Vi hadde bestemt oss for å farte ut å oppleve litt i dag og har hatt en opplevelsesrik dag; vi har vært i Hollywood.

 

Hollywood: Etter frokost og et bad i bassenget kjørte vi avgårde. På veien passerte vi et halloween varehus. Dette ønsket vi og se nærmere på og Frank snudde og kjørte tilbake. Det var enormt – og noe for enhver smak....

     

    

Vi måtte jo ha med oss de berømte Hollywood bokstavene og kjørte til «Griffith park observatory» som er et kjent og utmerket utsiktsted.

  

Det var et spennende sted på flere måter. Den ene delen av observatoriet reflekterte sollyset opp til satelittene. Den andre delen var et rent observatorie med teleskop.

  

Det passet seg slik at vi var der når det skulle begynne en 180 graders presentasjon om universets hemmeligheter. Stolene var behaglige liggestoler, siden forestillingen forgikk i taket. Bilder kan ikke taes under forestillingen, disse ble tatt like før det startet.

Det hele var imponerende, men Anders skjønte ikke så mye av det siden alt jo ble forklart på engelsk. Vi betalte $7 for voksne og $ 3 for barn. Vi anbefaler et besøk på stedet og forestillingen, det var verdt pengene. Vi vurderte også å spasere oppover i fjellene, det er annerledes natur som er litt ørkenaktig.

Når vi så advarselskiltet om klapperslanger snudde vi, siden vi gikk i åpne sandaler og kjipp-kjapper.

 

Vi spaserte på Walk Of Fame og så mange kjente navn i stjernene på veien.

Frank fikk Jonas til å posere ved "feil" Michael Jackson - dette er en radiostjerne som er ukjent for oss

 

Her er riktig stjerne Jonas...

  

Resten av familien...

        Men her er noen fotografen synes var mye viktigere...

 

Graumans Chines Theater på Hollywood boulevard

er stedet hvor mange stjerner har satt hånd- og fotavtrykk i sementen. Det er også her kjendisene møter opp på den røde løperen når det er store filmpremierer. Vi lette etter hånd- og fotavtrykkene til Micael Jackson, men vi fant bare stjernen hans. Han har kanskje ikke hånd- og fotavtrykk?

 

Dette området av Hollywood var fint å oppleve, ellers så er det ganske sliten og forfallent. Det lå eksotiske undertøys – og skobutikker på rekke og rad, og det var også mange tatoveringssteder. I sentrumskjernen måtte vi prøve en skikkelig iskremrestaurant og der valgte vi en mega-is

som vi tenkte vi kunne dele, litt sånn som vi ser på film. Og jaggu var den BIG. Vi klarte faktisk ikke å spise den opp, vi måtte nok hatt med bestefar Fred for å komme i mål med den. Men den var kjempegod. Iskremrestauranten har hatt mange kjendiser som gjester, det hang bilder av dem rundt om kring i lokalet.

 

Kjendis!:

På vei tilbake til bilen i 21-tiden, så vi mange mennesker som flokket seg utenfor et lokale. Det var filmkameraer eller fotoapparater i alles hender. Vi måtte stoppe opp for å sjekke hva dette handlet om. Vi stod litt bortenfor folkemengden og så en svart, stor og blank bil kjøre sakte forbi med vinduet nedrullet. Damen som satt i den så ut som en Marlyn Monroe «look alike». Mens flokken stod samlet bortenfor, kom menn i mørke dresser og mikrofon på øret bort og ryddet vei der hvor vi stod. Spenningen steg – kom kjendisen dit?. Bilen stanset og ut rett foran oss kom - Paris Hilton. Papparazzi fotografene var over bilen på et blunk, men Jonas rakk å få et klapp på den utstrakte hånden sin av henne. Hun var veldig glamorøs og staylet. Men for et mas med alle fotografene – de var som gribber – og vaktene måtte rydde vei.

 

 

Men veldig artig å ha sett det! Vi skal til Beverly Hills en dag også, skal se etter luksushus – og kanskje noen flere kjendiser?

 

Nå har vi vært to uker i Los Angeles. Vi liker oss godt på det enkle hotellet vi bor på (Rodeway In) og har derfor ennå ikke kommet oss videre. Det er skjønt å kunne ha det så fleksibelt. Vi har vært nede og forlenget leien to ganger, siste gangen i kveld. Vi skulle egentlig reise videre til San Diego i morgen etter den siste forlengelsen, men siden vi har tilbragt dagen på «Universial Studios» har vi ikke fått pakket for avreise ennå. Var ikke hjemme før 2130 og bestemte oss derfor for å bli enda en dag ekstra. Vi kunne selvsagt ha hivd oss rundt og pakket i morgen tidlig, men vi er jo ikke vant til sånt stress lenger (he-he

 

Det ser ut til at det er vanlig med vaskerier på hoteller med vår standard. Det er utrolig kjekt, lettvint og praktisk. Og rimelig! En stor vaskemaskin koster $ 1 for en runde med vask – og tørketrommelen litt mindre. Så klærne er både rene og tørre for under $ 2 (Kr 12-13,-) – ikke værst!

 

Vi har hatt pent vær hver eneste dag siden vi kom. Deilig sommertemperatur, 22 - 24 grader, godt å bade både i bassenget og i sjøen. Kveldene er kjølige, ca 14 grader. Jonas sin badebukse ble borte på mystisk vis, han skiftet her på rommet, og borte ble den. Etter å ha endevendt rommet, endte det med at vi måtte ut å kjøpe en ny. Men det var lettere sagt enn gjort. På kjøpesenteret var de utsolgte. De sa vinteren nærmet seg, og at det derfor ikke hadde fått inn nye. Hadde ikke regnet med at det skulle by på problemer å kjøpe badebukse i California. Han bader for tiden i shorts

Guttene bader helst ved bassenget fremfor ved sjøen

 Det store om dagen er å holde pusten under vann. Anders har akkurat lært seg å dykke og han er mer under enn over vann – akkurat som de andre. Jonas sin rekord er 56 sekunder, Anders har 12 sekunder som foreløpig pers. Emil har ikke vært med, han er for opptatt med å forsøke å svømme fra den ene siden til den andre – under vann.

 

Lørdags formiddag ruslet vi bort til kjøpesenteret siden det var «Farmers marked» på parkeringsplassen.

Det var satt opp boder hvor de solgte alt mulig; frukt og grønnsaker, hjemmelagde klær, honning, såper, hundeklær, malerier etc.

 Det var også mange matboder hvor de lagde maten på stedet og solgte for en billig penge.

Det var satt ut hagemøbler under parasoller – og det hele var skikkelig koselig.

"En gammel Vietnamkriger og hans dansetrupp"

En godt voksen amerikaner underholdt med sang og musikk, av typen gamle «goddies» og countrysanger. Han fortalte han vant en talentkonkurranse når han var i Vietnam under krigen der, dermed spilte han seg rundt i de forskjellige leirene i stedet for å bruke kuler og krutt... Vi fant oss en plass under en parasoll, kjøpte oss hjemmelaget lemonade og nøt atmosfæren.

 

Johns incredible pizza:På kjøpesenteret er det en pizza restaurant i kjelleren med egen spillehall/tivoli. Vi valgte å ta middagen der en dag – og følte vi fikk en skikkelig amerikansk opplevelse. Stedet er enormt og jeg skal forsøke å gi en beskrivelse av det: Det er to innganger, en for bursdagsselskaper og en hovedinngang. Man velger «rett» inngang og kommer inn i en kjempe spisesal. Men først må man stille seg i betalingskøen. Man betaler for mat buffet og drikke, samt egne aktivitetskort som brukes på tivoli etter man har spist. Det var tre priser på kortene, alt etter hvor mange poeng man ville ha å spille for. Vi valgte det dyreste, som kostet $ 25, som guttene fikk på deling. Det billigste kostet $15.

                        

Det er ulike tema saler, man velger selv hvor man vil sitte. Vi valgte tegnefilmsalen. I tillegg var det var sportssal og fem andre som jeg må innrømme jeg ikke fikk med med temaene på. Ble ganske opptatt av buffetèn nemlig. Det var egen stor salatbar med alt man kan tenke seg og 7-8 dressinger å velge i mellom. Så var det egen pasta og potetbuffet. Med mange ulike pastaretter og bakt potet med valgfritt fyll. Så var det pizzabuffet hvor det til enhver tid var ca 20 store pizzaer. Den siste buffeten var fylt med desserter. De bakte egne donuts som ble rullet i sukker, det var sjokoladekake, smørkake, eplekrunsch, varme skillingsboller med melis over og softismaskiner man forskyndte seg selv fra. Selvfølgelig med ulike strøssel. Det var mye å ta inn for sultne sjeler, heldigvis blir magen mett før øynene. I tillegg kunne vi hente brus, lemonader, iste og kaffe – så mye vi ville ha. Det var mange bursdagsselskaper der, og det kunne vi se ved at det var ca 20 ballonger hengende ved bursdagsstolen.

 

Etter maten kom endelig turen inn til spillmaskinene. Der inne var det ca 10 nye rom for bursdagsfester. I tivolidelen var det alle slags spill og underholdningsmaskiner, blinkende lys, dempet belysning, støy fra alle de sikkert 100 maskinene – i tillegg til høy musikk i lokalet. For ikke å glemme alle de oppglødde barna (og voksne) som ikke akkurat var lydløse. Guttene synes dette var helt knall og de spilte opp kortet sitt i løpt av en halvtimes tid. I tillegg vant de leker de kunne velge seg ut fra opptjente kreditt på spillene. En skikkelig amerikansk ting å oppleve, men mer enn nok å være der en gang. Maten var i grunnen litt tam, merket at den var tilpasset barn. Bortsett fra de varme skillingsbollene med rennende melis over da...De var perfekte.

 

Middag sammen med www.rundtjorden.no :

Kenneth, Tina, Andreas og Linnea Enoksen er også på jorden rundt reise, og vi har følgt hverandres reiser gjennom bloggene og noe kontakt pr email. Det var derfor ekstra hyggelig at vi fikk til å møtes nå som begge familiene er i Los Angeles. Vi reiste på en vakker italiensk restaurant i Hollywood på lørdagskvelden. Det var travelt på restauranten og der var det så effektivt at vi knapt rakk å svelge unna kaffen før nye gjester skulle ha bordet vårt.

Serveringsdamen vår var som tatt ut av en Hollywood film, slank som et siv  - og så flott på håret – og nydelig sminket med knallrøde lepper. Synd vi ikke tok bilde av henne - det var heller hun som tok bilder for oss:-). Og det var i alle fall en hyggelig kveld. Barna fikk kontakt med en gang, og det gjorde også vi voksne. Enoksen måtte ut av leiligheten de leide på søndag, og da flyttet de til hotellet vi bor på.

 

Frank og jeg hadde lyst til å gå på kino, for her går jo de nyeste filmene. Vi kunne jo ikke gå sammen, derfor gikk jeg alene først. Jeg så på «Eat, pray and love» med Julia Roberts. Fin film som handler om at hun, etter en vond skilsmisse, reiser ut i verden på søk etter å finne meningen med livet og seg selv. Hun reiser i ett år og er innom Italia, India og Bali. Frank fikk følge av Kenneth, siden Enoksen nå hadde innrettet seg på hotellet. De så «Ekspendables», en film fylt med kjendiser, blod og gørr. En skikkelig action film. Vi har også vært en gang på kino sammen med guttene. Da så vi «Toy story 3» - vi likte filmen alle fem. Også delte vi den største «bøtta» med popcorn og den største brusen, som sikkert var på over en liter. Og det var gratis påfyll av begge deler – noe vi selvfølgelig benyttet oss av.

 

Ellers forbereder vi oss på skolestart (mentalt), og vi forsøker å finne ut hva vi skal gjøre videre mens vi er i USA. Vi har bestemt oss for San Diego og Sea world – som forøvrig blir den tredje og siste temaparken vi besøker i Amerika. Parkene suger penger i tillegg til at det rett og slett blir for mange inntrykk. Det skal fordøyes alt sammen også. Vi skriver om opplevelsene fra «Universial Studios» i neste blogg. Nå sover alle fire guttene, så nå er det god natt til meg også

 

Vi har forresten sjekket hvordan det ligger ann med budsjettet så langt. Wææææææ!!! Det skriver jeg mer om en annen gang.

Endelig er dagen kommet, vi har utsatt reisen til Universal Studios flere ganger nå - ingen flere unnskyldninger - alle vil jo dit, men det har bare ikke passet. Vi starter fra Bueno Park, som er sydøst fra LA og skal gjennom mandagstrafikken nordvest for sentrum, fire mil tok over en time, med parkering og billettkjøp nesten halvannen. Vi kjøpte billetter som var kombinert med Sea World i San Diego, vi har planer om å reise dit også, om noen dager - det ble dyrt som vanlig, men totalt sett billigere når vi velger en slik pakke. I tillegg til noen sparte dollar kom også muligheten til å reise til parkene så mange ganger vi ville innenfor de fjorten neste dagene.

Vel, så står vi  ved inngangen, en kan se at parken er bygget på en annen "lest" enn de vanlige temaparkene -

 Vi møter et filmteam ved inngangen og videre innover kan vi se at det er filmhistorie det går i - om enn noe ensidig fra Universal's produksjoner så klart... (fra toppen av parken kunne vi se ned i dalen til Warner Brother's studios)

Vi er tidlig nok ute til å planlegge hvor vi ønsker å starte -

 Først av alt går vi en tur gjennom House of Horror, Anders er med (??) han holder meg hardt i hånden hele tiden, jeg er litt usikker på om han har godt av dette, kan vel kalle det herding:-)

...så oppdager vi at det er tredve minutter til Waterworld (show) skal starte,

vi stiller oss i kø - helt først, litt skeptisk til å stå der helt alene,

men guttene synes det er greit, tiden benyttes til å hente en meny fra en hamburgersjappe, må jo ha litt mat etter alle køene...Vel, når vi slipper inn til forestillingen fylles det raskt opp, det nesten ikke en ledig plass igjen, og det er stort der! Monica mener noe om sitteplassene - og takk for det, vi fikk kremsetene - midt i Soak-Zone!!

Skuespilleren som bruker tiden til å sprute vann på alle som passerer forklarer til alle at vannet som ligger i bassenget - vil ikke gjøre det hele tiden - det vil til slutt havne på oss!?!

Vel, vel, Monica klargjør vesken, lukker alle sluser, jeg gjemmer telefonen, kameraet tåler vann. Vi er klare

Forestillingen skal etterligne et filmstudio med en eventyrøy, der noen gode mennesker blir overfalt av noen onde stakkarer som vil ta det rene vannet deres og erobre verden - eller noe sånt, ikke helt til å bli klok på, men helt i ekte hollywoodstil,

   

med action, pene damer, raske båter, fly...

     som styrtet, geværer, røyk, flammer, vann - ja, mye vann, som havnet på tribunene der vi satt... Vi ble våte - skikkelig også:-) Og bare for å ha det nevnt, det var deilig, det var allerede rukket å bli 28 grader i luften, så litt våte klær gjør  bare godt.

 

 Vi var alle enige om at showet var storartet, gutta mente vi skulle stille oss i kø for neste forestilling.

 

Så ble vi anbefalt å ta Universal-turen, toget som tar oss gjennom det ekte filmområdet, vel, vel - ekte skal en ikke kalle det, ingenting av det vi ser på tv er ekte - tv er juks, har jeg lært nå, det er bygd opp byer med kulisser som er helt virkelighetstro det originale, dører er lavere for å få skuespillerne til å virke høyere, her er noen bilder fra "pappmasjebyer"

  

  

  

Turen var virkelig verdt de tre kvarterene med kø, med fantastiske scener klippet ut fra filmer - det hele ble toppet med King Kong i 3D!

  Vi ble kjørt inn i en tunnel - til Scull-Island, der ble toget montert til en bevegelig bro i mørket og vi ble bedt å ta på 3D brillene, showet var storartet, jeg tror gorillaen bare var to-tre centimeter fra å spise meg opp!!

 Vel, så bar det videre gjennom labyrinten - oppover bakker til nye scener, deretter til de frustrerte husfruene i Wisteria Lane, sannelig var alle hjemme, jeg hjalp Edie å klippe plenen, fikset rørene til Susan og jagde Orsons på dør... HELT SANT ASSÅ!!

  

Velkjente bilder for de fleste voksne i Norge.

 

Ok, jeg forteller ikke mer, dette er bare en brøkdel av en flott park - prøver å holde bloggen kort.

 

 

Så starter vår innspurt for å oppleve den "kjente" amerikanske kulturen, etter Las Vegas går turen til Grand Canyon, en tur på nærmere 40 mil.

Vi planlegger en stopp på Hoover Dam (hooverdammen), som allikevel er på veien, tydeligvis en stor atraksjon - vi stod i kø inn til dammen i nesten en time og betalte 7 dollar for å parkere. Det var varmt, ca 104 Farenheit - det tilsvarer 40 grader celcius - vi ble ikke lenge

Dammen er en stor energileverandør til Arizona, Nevada og California, gigantisk byggverk som bildene viser

   

Deretter reiste vi videre, spiste litt mat på en kafè, kjørte litt på Route 66 (!!) - har jo bare hørt om den historiske veien som går fra øst i Chicago til Santa Monica i California, nå er jeg endelig her, så jeg pisket Emil ut med kameraet for å forevige øyeblikket

Etter en lang kjøretur over strekninger som gikk over fjell og ned i daler (vi brukte nesten en tank bensin på 40 mil) kom vi endelig til Williams, et sted som også kalles inngangsporten til Grand Canyon. Vi befinner oss nå på ca 2060 moh, trærne her kan sammenlignes med de vi ser hjemme i skogene i Østfold.

Dette er også på Route 66 - og for en flott liten by, den har tatt vare på "cowboypreget" allikevel er det rent og pent med sjarme.

Så kommer jeg endelig til hovedtemaet for bloggen - jada - Morten Harket har heller ikke evnen til å fortelle kort og komprimert...

Grand Canyon

 

 Jeg ble spurt av en parkvakt hva mitt førsteintrykk av parken var, jeg sa WOW!

Hun sa at ja - parken har en sterk wow-faktor som de fleste ser:-) I tillegg holdt hun en halvtimes foredrag om fortidsfunn fra 1200 tallet, og vi fikk lagt til enda et inntrykk fra parken. Barna ble brukt som eksempler for arbeidsfordelingen for indianerne på 1200 tallet - Gutter på 5 til 9 år hadde ansvaret for å hente ved, fyre, bære stein til bygninger og reparere disse, jentene passet barn og lage mat. Gutter på 12 år jaktet og lagde barn, mens mennesker på Monica og min alder mest sannsynlig befant seg på fjellet syd i horisonten, som ånder på San Francisco heights. Levealderen var maks ca 35 år...

  

 

Bilder fra canyonen:

Sjekk disse bildene - dessverre har de ikke 3D - dybden er helt trollsk og det kommer ikke riktig frem herfra;

  

Dette var virkelig et inntrykk jeg har vanskelig for å finne ord for - Panoramisk, kraftig, stort, utrolig, ingen dekker helt, men dere skjønner vel hva jeg vil frem til

Canyonen er ca 1600 meter dyp (Vi befinner oss ca 2400 m.oh.), på det bredeste er den nesten 30 km og den er nesten 45 MIL lang. Snakk om stort!!

"Panorama"

 

Dagen gikk med i parken og vi hadde med oss mat og drikke som vi spiste i naturen

 med sterkt håp om å få oppleve noen av de ville dyrene vi hadde lest om i brosjyrene. Bortsett fra den vanlige salamanderen og ørnene kom ingen frem nå heller - er vi nødt å besøke en dyrepark tro:-)