I skrivende stund har vi tilbrakt en hel dag i New York, men oppdaterer på London før vi skriver om USA.

Først litt om bostedet vårt i London:  KFUK hjemmet ligger i et rolig, sentralt og godt strøk av London. Oppholdet her har vært hyggelig. Stedet har en helt spesiell atmosfære. Inngangsdøren er alltid låst - men ingen av rommene har lås på døren - og det føltes helt greit. Passene og valutaen vi hadde med oss ble lagt i stedets safe ved ankomst. Det var en inngjerdet liten bakhage der med mye blomster, busker og hagebord. Det føltes helt trygt å la barna bevege seg fritt i huset, noe som var godt for både barn og voksne. Vi fikk tildelt et stort rom med fem enkle senger, en toseters sofa og et bord. I tillegg stod det tre klesskap der. Vi hadde egen dusj og vask - mens toalettet lå en trapp ned. Rommet vårt lå på toppen - det var 67 trappetrinn opp - og ingen heis. Huset er gammelt og bar preg av det.  Frokosten ble servert mellom kl 08.00 - 09.00 på hverdager - det tenkte vi var veldig tidlig,  men når en måtte innfinne seg med slike tider fikk vi desto mere ut av dagen.  Alle har tilbud om å smøre matpakker til lunsj - det var noe de fleste gjestene benyttet seg av - oss inkludert. 

Vi anbefaler gjerne stedet til andre som vil bo på et barnevennlig, hjemmekoselig og inkluderende sted sentralt i London.

Torsdag ble første hele dag og vi begynte sakte - med lang frokost og litt pakking og forberedelser på rommet - deretter bar det avgårde med undergrunnen fra Holland Park til sentrum

Hjemmefra hadde vi kjøpt 7-dagers-kort med sone 1 og 2 for oss voksne samt Emil, de under 11 år slipper å løse billett så sant de er i følge med voksne, dermed kom vi ganske greit unna med kostnadene for transport, billettene gjelder for all offentlig transport utenom drosjer.

Vi besøkte "verdens største leketøysbutikk" etter at vi gikk av på Picadilly Sircus - Hamleys på Regent Street - den er vel ikke verdens største nå lenger, men 7 etasjer med leker var mer enn nok.

På fredag reiste vi for å se vaktskifte ved Buckingham Palace - det var det utrolig mange andre som gjorde også Det var et folkehav der, og vi lurte på om det var noe spesielt som skjedde denne dagen, men det er bare utrolig populært. 

   

Etter dette gikk vi til parken rett ovenfor Buckingham Palace, der fant Anders en flott skaterampe som han lekte på;

Men det viste det seg å ikke være;

Vel, en kan vel snakke om "bønder i byen..."

På lørdag hadde vi billetter til Lion King kl 1400.

Det var flott - kostymer, lyssetting og sang - det hele var så vakkert at jeg felte en tåre under åpnings scenen.

Bilder fra forestillingen

      

Jeg skjønner ikke hvordan jeg har blitt Etterpå ruslet vi i området. Det vrimlet av gateunderholdere og det var herlig å gå og føle på storby stemningen.

Vi gikk til Kina town for å spise middag. Mange spisesteder å velge i.  Vi valgte "Chrispy Duck".  Når vi måtte gå fire etager opp for å bli plassert, begynte jeg å angre på valget. Smale, trange trapper med nakne triste vegger og et møkkete inntrykk.  Vi ble plassert i et ganske trangt rom hvor det satt flere andre middagsgjester. Kelneren var ikke spesielt vennlig. og servise innstilt. Vi bestilte middag til tre voksne – kinsesik meny bestående av flere retter. Maten var varm,nystekt og god når den kom til bordet. Helhetsinntrykket tok seg opp noe, men falt helt i bunnen når jeg måtte på do. Æsj, der var det møkkete og udelikat. Møkka så ut til å ha vært der lenge, dobørsten fikk  de virkelig valuta for, den så ut til å ha vært brukt i flere år. Jeg var glad vi ikke ble syke.

 

Ekkel opplevelse:

På søndag skulle vi ta bussen til natur historisk museum. Vi så bussen stod på plass og løp de siste meterne for å rekke den - og kom akkurat frem i tide. Jonas smatt inn - og dørene smekket igjen.Frank viste rå muskelkraft og forandret seg til en nordisk variant av Hulken. Sjåføren ville ikke ha dørene revet opp og valgte å å åpne de på nytt. Han skrek til oss at vi ikke kunne regne med at han skulle åpne dørene etter at de ble lukket. Dæven døtte, så sinna mannen min ble da. Han brølte tilbake at sjåføren lukket døren med hans ni år gamle sønn alene ombord. Bussjåføren var en skikkelig hissigpropp og fortsatte å skjelle ut Frank så hele bussen hørte - i begge etager.  Vi gikk opp og satte oss og fikk plass helt foran i 2. etg - flott utsikt. Etter en stund innså vi at det hele hadde  gått litt fort unna i svingene – vi var på vei i feil retning. Hadde glemt at det er ventre kjøring og at vi defor skulle ha gått på bussen på den andre siden...Vi kom oss av etterhvert og tok bussen tilbake og til rett sted. Vi fikk en ekstra tur hvor vi fikk vi sett litt mer av hvordan det er utenfor bykjernen. 

Naturhistorisk musem – anbefales. Gratis inngang og utrolig mye spennede og lærerikt å se. her er noen bilder fra Jonas' kamera:

                    

 

Parkene - noen av de hyggeligste stundene har vi hatt i de ulike parkene som finnes. Det kryr av ekorn som er ganske tamme. Det er også mye fugler i parkene. Vi har satt oss ned og spist de medbrakte matpakkene. Vi har hatt med frisbee i sekken og denne har blitt brukt  - og alle har deltatt. Emil så en guttegjeng på 8-10 gutter som spilte fotball i den ene parken. Han tok kontakt med en av guttene og spurte om lov til å bli med.Han fikk ikke særlig respons - men gav ikke opp. På andre forsøk forstod de hverandre og Emil sparket så svetten silte.

Denne dagen ble det fish og chips på fire av oss til middag, Emil stod over  og valgte noe annet.

 

 Planen  var å få guttene tidlig i seng siden vi skulle tidlig opp (kl 0600) mandag moren for å fly til New York.  Gutten fant seg norske venner i det vi kom tilbake til KFUK. Vi hørte latteren deres fra bakhagen mens vi pakket og forberedte avreise. Hadde ikke hjerte til å be de komme opp for å legge seg ekstra tidlig mens sola skinte og de var i full lek. De var derfor svørt trøtte når de måtte vekkes  for å reise til flyplasen. Men de var flinke, gned søvnen ut av øynene, var så stille de kunne og spiste påsmørte matpakker i stillhet for å ikke vekke de som bodde på huset. De bar sine tunge sekker til undergrunnen hvor vi kom oss til Heathrow med bare et bytte av undergrunn. Vi var på vei til New York!