Oktober stemning fra Cookøyene

Tenk at det allerede er fjerde oktober. Det var ikke mye som minnet om det når vi satt på solstolene med beina begravd i den myke hvite sanden tidligere i dag. Etter et forfriskende og herlig bad i sjøen (lagunen) som fortsatt bergtar oss når vi ser den. Vi har nå vært her i syv dager og været har ikke vært mye å skryte av. Det er som en dårlig sommer hjemme hvor det er gråvær med vind og regn – men allikevel mildt og godt. Vi har snorklet i gråvær også, det går helt fint. Det var allikevel deilig når himmelen fikk blåglimt og solen stakk frem gjennom skyene i formiddag.

 

I dagene som har vært har vi fått mer og mer sansen for livsstilen her på øya. Den har en helt egen atmosfære. Det finnes nesten ikke kriminalitet så det føles veldig trygt og godt. Vi har knapt nok sett politiet og vi har ennå til gode å høre en sirene av noe slag. Vi har blitt fortalt at det har kommet marihuana hit og at det i kjølevannet av det forekommer tyveri, og da spesielt fra turister. Lokalbefolkningen oppleves som svært imøtekommende og hyggelige. De slår gjerne av en prat. Det er ikke lov til å prute her og motsetningen til travle Mexico hvor du møtte på noen som ville selge deg noe overalt, er total. Vi har vært ute og spist et par ganger og maten er svært god med høy kvalitet. Det finnes mange spennende fiskeretter, men også gode kjøttretter. Vi har ennå tilgode og spise skikkelig lokal mat, men regner med å få smake det når vi skal på kulturell aften med buffèt. Rarotonga har en rik og spennende historie og dansen og musikken gjenspeiler historien. Det håper vi lære å mer om mens vi er her. Det er mange hunder på Rarotonga. De rusler rundt omkring, alene eller sammen med en hundekompis. Det må være et godt hundeliv, men de lever farlig når de plutselig løper over veien. Nabohunden kom hjem fra veterinæren for et par dager siden etter å ha vært å amputert det ene beinet etter påkjørsel. Den humper nå rundt på tre bein, men virker allikevel glad og fornøyd.

 

Lørdagsmarked:

Hver lørdag fra kl 0700 til 1200 er det marked. Det var det utrolig artig å være med på. Både lokalbefolkningen og turistene møtes her. Det er utallige boder hvor det selges alt fra kunst, sorte perler (det er den store salgsvaren, men siden de er ekte er de også dyre), fargerike klesplagg, blomsterkranser, malerier, kunstfigurer, vesker og masse grønnsaker. Og det beste av alt – det selges og lages mat og drikke av alle slag.

Her var det mye godt! Nygrillede matspyd med kylling, biff og reker. Varme hjemmelagde pitabrød med kjøtt og ulike sauser, nystekte belgiske vafler med is og gode sauser, hjemmelaget is, smoothiser – ja og mye mer som vi rett og slett ikke fikk med oss.

Vi rakk faktisk ikke gjennom alt de tre timene vi var der. Fra scenen var det ulik underholdning. Det vi så var polynesisk dans hvor kvinnene bruker stråskjørt og kokosnøttskall til bher og de har selvfølgelig blomster i håret. Musikken bestod av mange trommeslagere, noen på trommer av skinn og noen av tre.

Musikken og lyden ble helt suggerende, man ble helt revet med. Dansen var også fascinerende med svingende hoftevrikk som de yngste danserene på 5-6 år allerede hadde på plass. Må oppleves! Dit skal vi også neste lørdag – det er helt sikkert.

 

Rarotonga Idol:

Idol er i gang her og på lørdagskvelden reiste vi for å overvære konkurransen. Det var tredje runden nå og 13 deltagere med.

  

"Runde 2, Rarotonga Idol"

"Dommerpanel og lokal-TV"

Det ble arrangert på en restauranter hvor også lokal tv var tilstede. Vi så ca halvparten, da var det ikke mulig å overtale Anders til å være lenger. Total streik, dette synes han var var drit kjedelig. Vi andre synes det var underholdende, det var som hjemme – mange som trivdes på scenen og noen som var ganske sjenerte. Det ble lørdagskveld hjemme i stua med popcorn og film – det er sånn guttene liker det best.

 

Kirkebesøk:

Det er vanlig å være i kirken på søndager og det er mange ulike kirkesamfunn her. Vi valgte å delta i Cook Island Christian Church hvor gudstjenesten foregår på Maori, og ikke engelsk. Vi er ikke så ivrige kirkegjengere hjemme, men vi synes det er interessant å oppleve ulike kirkesamfunn i ulike kulturer. Gudstjenesten var litt av en opplevelse. Alle var det jeg vil kalle stivpyntet hvor kvinnene hadde på hvite kjoler med lyse hatter og mennene var kledd i hvite dresser. Men det som gjorde opplevelsen så fin var den vakre sangen. Det var mye sang og ofte sang menn og kvinner tostemte og «mot» hverandre. Det ble sunget utrolig høyt og noen ganger kunne det virke som om de hadde en konkurranse om hvem som sang høyest – mennene eller kvinnene? Men det var vakkert, utrolig vakkert. Emil hvisket underveis til meg at «Dette er bedre enn sølvguttene» og Jonas så på meg og sa: «Dette var fint å høre på!». Så det var ikke bare vi voksne som likte det. Anders kjedet seg og mente det ikke var til å holde ut

 

Island night – gutta danset på scenen:

Vi bestilte vi Island night, det er danseshow med musikk (trommer) ala det vi så på markedet på lørdag, og buffet. Showet ble avholdt i restauranten på et hotell. Hotellet ligger helt i strandkanten og når vi kom så fikk vi med oss solnedgangen

"Romantikk i luften..."

skikkelig vakkert og stemningsfullt. Det var mye god mat fra buffeten, selv om dette ikke var en av de største og mest innholdsrike. De hadde utrolig mange gode salater der, og Frank forelsket seg helt i en skalldyr salat som var litt spicy. Showet ble innledet av den yngste danseren, hun var fire år og alldeles fortryllende.

Når hun kom på scenen hørte vi «Åhhhh» rundt omkring. Hoftevrikk og håndbevegelser var allerede på plass. Underveis ble tilskuere hentet opp på scenen, og Emil og Jonas ble valgt ut og hentet opp av jevngamle jentedansere. På scenen måtte tre og tre ut på dansegulvet sammen med tre dansere fra dansegruppa. Som mor var jeg jo spent på hvordan guttene ville takle å skulle danse polynesisk dans – men du verden så flinke de var. Begge to!

"Danseløve 1!"

 

 

"Danseløve 2"

Mens mor stod stolt på sidelinjen, fløy far nærmest midt blant danserene for å få et blinkskudd av de dansende sønnene. En artig kveld! Guttene fikk med seg blomsterkranser av friske blomster som takk for innsatsen.

 

 

Jakten på rokka:

Vi har ikke sett noe mer til rokka, men så har vi heller ikke badet mer enn en gang til på den samme stranden. Vi har oppsøkt noen av de anbefalte snorklestedene – og det er en spennende verden å oppdage. Utrolig mange fargerike fisker. Vi har hatt med brødskiver til ett av stedene (ved hotell Rarotonga), stedet er kjent for å være et bra sted ved at det kommer mengder av fisk rundt beina for å spise av brødet. Anders elsket det stedet.

Han fikk nærkontakt med fisken slik at han først skjærte seg i fingeren på finnen til en fisk, så ved at en «Donald-fisk» beit han i hånden i stedet for i brødskiva. Men Anders er tøff og tåler det!

  

Nordmenn på øya:

Vi har faktisk møtt på flere nordmenn her. Vi møtte et ektepar som var her for tredje gang nå, sist gang bodde de her i seks måneder, nå skal de bo her i syv måneder. I dag møtte vi på et hyggelig ektepar med en sønn på 3 år. De er også på reise rundt jorden og har nesten lik reiserute som oss. De gjenkjente oss etter å ha lest om oss på nettet Emil har investert lommepengene sine i en skikkelig dykkermaske, den kjøpte han i dykkerbutikken som drives av en trivelig svenske. Så i dag har vi snakket norsk med flere.

 

Kjæledyr:

Jonas og Anders har en hovedinteresse når vi ikke er ute og bader eller driver med skolearbeid. Det er å fange salamandere for å ha de som kjæledyr. Det kryr av de, så de er det ikke vanskelig å finne. Det er vanskeligere å beholde de. Når de blir redde, så mister de halen sin. Den detter rett og slett av. Etter at den er av, så vifter den fortsatt. Snålt å se. Har også lært at salamanderne lager en smattelyd, det høres i grunnen ut som fuglekvitter med smattelyd i. Det er en vanlig lyd inne i huset. Vi har en del andre gjester her også. I går hev Frank ut en kakerlakk, vi var enige om at størrelsen er betydelig når vi kan høre at den treffer bakken Maursprayen er fin å ha når veggen er svart av maur – og vi kan se mauren marsjere på en sti langs gulvet. Vepsen her ser annerledes ut en hjemme. Den har lange bein som henger under seg og store, store vinger. Tror den kalles «paper wasp». Men ingen vepsestikk så langt.

 

Snart helg:

Vi savner litt å invitere noen over på middag, så i morgen, fredag, har vi bedt Sharon (huseieren og nabo), de to barna hennes og nevøen på taco. Jeg tror ikke det er spesielt vanlig med taco her, så det er spennende og se om de liker det. På lørdag skal datteren i huset passe guttene og Frank og jeg skal ut på middag før vi igjen drar for å se Idol. Koselig med en liten kjæreste kveld

Ellers så jobber vi godt med skolearbeidet alle sammen.

"Jonas på skolebenken"

Vi klarer å følge ukeplanene som legges ut på nettet, det er godt å kunne følge disse så vi vet at vi jobber med det samme som klassene deres. Vi ser også at det er nyttig å ha litt førskoleaktiviteter med Anders, vi øver på tall, bokstaver og utholdenhet

Det var alt for denne gang. Vi savner å ha tilgang til internett, men ingen har jo vondt av å være uten det i perioder