Viva Mexico...

 

 Oj, som dagene går her - vi skulle leve sakte, med dager som man husker resten av livet - men det går sannelig fort allikevel, og om jeg klarer å huske hver og en dag senere skal bli spennende å se. Vi opplever liksom små store ting hver dag, med dyr, mennesker, regn, solskinn, bade og båtopplevelser - vel, de er store for meg og mine...

 

Eller spennende dager som de to siste, der Mexico feirer sine to hundre år med uavhengighet. Vel, to hundre er det ikke, de har en litt annen vinkling på det, det er to hundre år siden løsrivelsen startet - en prest fra byen Dolores (Miguel Hidalgo) stilte seg på kirketrappen den 15. september i år 1810, ringte i kirkebjellene for å samle folket og ropte "VIVA MÈXICO", som signal på at kampen for frigjøring var i gang, han startet dermed revolusjonen som førte til Mexicos frihet fra Spanjolene. Disse to dagene, 15. og 16. september kalles "uavhengighetsdagene". På TV kunne vi se presidenten (Felipe Calderón) ringe med de samme bjellene, rope Grito de Dolores som et symbol for dette. "El Grito" betyr "ropet" som presten gjorde ovenfor sine frender den 16. september 1810: "Leve Mexico, Leve religionen, Leve vår Dame/jomfru av Gudalupe, Leve Amerikanerne, Død over korrupte myndigheter!" Uavhengigheten fikk de når spanjolene kapitulerte 27. september 1821, etter 11 års krig! Ingen tvil om at Mexico har en spennende historie, og dette feires hardt - med parader, gateshow, fyrverkeri og fester over hele landet, jeg gleder meg over Meksikanerne som er så stolte og flotte i disse dager.

Vel, altså, hvorfor skriver jeg dette?? Er ikke helt sikker, det er spennende å finne ut hvorfor ting skjer rundt oss, jeg graver litt på internett og synes det er moro med litt historie fra stedene vi besøker, jeg har også funnet ut massevis om Meksikanernes religiøse liv i forbindelse med kirkebesøket i Pitillal, også veldig spennende lesning, men det får da være grenser for skrivekløen.. Det er kanskje godt nok at barna får dette inn i skoletimene vi holder:-). 

Mexico er flott, vi møter et folk som er vennlige og imøtekommende, trenger jeg hjelp til å oversette et ord eller å finne veien kommer det hjelp fra alle og enhver som kan litt engelsk, jeg betaler uten å være helt sikker på hva ting skal koste, men har ennå ikke opplevd å bli "lurt" - det er mange fattige her, bare ca 30 % av befolkningen er hva en kan kalle middelklasse, mens kun et fåtall er rike, resten klassifiseres som fattige, med 20 % som absolutt fattige. Jeg tror ikke vi ser mange av de rike eller absolutt fattige i Puerto Vallarta, allikevel fremstår deler av byen som slumområder, mens andre steder har flotte bygninger og fasader som er mer lik den vi er vant med å møte hjemme. 

Hjemme ja.., nå er klassen til Emil på leirskole, kameratene mine på jakt, foreldrene mine er på reise, jeg gleder meg til å få FULLE RAPPORTER, spesielt fra jaktkameratene! Da mener jeg hvem, hva, hvor, hvor mange, og selvfølgelig detaljene rundt hvem, hva hvor, hvor mange osv.

Rapporter fra skolen og leirskolen skal vi nok få gjennom en Skype-sesjon, vi får gjøre en skikkelig avtale med lærerne, vi har store tidsforskjeller å ta hensyn til, men det skal vel la seg løse.

..og mamma og pappa, som møter oss i Thailand 26. november.. vel, vi snakkes jo både titt og ofte:-)

Nå er London unnagjort, New York var bra, California elsket vi - Mexico, vel kan jeg si jeg liker det enda mer?? Tar dette aldri slutt, bruker vi opp adjektivene? Hvordan skal vi betegne Rarotonga, som vi er lovet så mye fra? Eller Australia som for meg er selve toppen av forventninger etter 15 år siden siste besøk, vel, det gjenstår å se:-)