Så er vi tilbake i hverdagen her hjemme, på andre uken. Vi har malt og tapesert huset mens det allikevel stod tomt. Vi er ferdige med den jobben og straks ferdige med å bo oss inn i huset igjen. Det har vært litt av en sjau, men så utrolig deilig å få ryddet gjennom hele huset, kastet og sortert – nå er det fresht og ordentelig overralt. Herlig! Frank begynte å jobbe (strøjobb, ikke fast) igjen på torsdag – jeg begynner på mandag. Guttene har sett igjen venner og er tilbake i skolehverdagen og med trening. Det har vært et eventyr å være på reise – men jaggu er det deilig å være hjemme igjen også. Norske ukeblader, Donald Duck blader, grovbrød, prim og leverpostei, god trakterkaffe og eget hus.

 

"Siste flytur - så er vi hjemme"

 

"Stuen ble først malt, deretter fungerte den som malerrom for alle lister og tapeter" 

 

En annen bra ting er at vi har klart å holde budsjettet. Nesten litt overraskende siden vi ofte satt med følelsen av at ting for det meste var dyrere enn vi hadde sett for oss. Vi førte skikkelig oversikt over kostnadene i de ulike landene og hadde tenkt til å legge det ut på bloggen, men det var før datan min takket for seg. Vi skal forsøke å få gjenopprettet innholdet via en dataekspert som kan dette (min bror ) - så kanskje blir det lagt ut etterhvert.

 

I januar 2011 installerte Frank «Google analytics» på nettsiden vår. Det har gjort at vi har kunnet følge med på hvor mange lesere vi har hatt på bloggen, fra hvilke land og hvilke byer. Et artig verktøy. Vi har i gjennomsnitt hatt ca 80 til 100 lesere hver dag, fra 37 ulike land.

 

"Med denne applikasjonen fikk vi skikkelig oversikt."

 

Nå som reisen er slutt er det tid for litt oppsummeringer. Jeg har interjuvet hver og en av guttene om høydepunkter og nedturer på turen. Og med det nærmer bloggskrivingen seg slutten. Det er nesten litt vedmodig, jeg har likt å skrive. Det er fine minner i etterkant og det har også vært en fin måte å bearbeide opplevelsene på underveis. Vi jobber med et siste innlegg som skal inneholde tips og råd for andre som vurderer det samme som oss.

 

Med det takker vi for oss her på bloggen. Det har vært supert med alle inspirerende kommentarer – takk til dere alle! Frank og jeg er skjønt enige om at selvom vi ikke har mye penger å rutte med nå – så er vi rikere en noen gang.

 

 

Gledet jeg meg mest til før jeg dro

Anders 6 år: Å se kenguruer – og andre dyr jeg ikke hadde sett før

Jonas 9 år: Å oppleve verden, hvordan kulturen er og nye matretter

Emil 12 år: At vi skulle dra jorda rundt, ha varme – og å kunne sove lenge hver eneste dag

Frank: Å vise ungene verden, snorkle på Rarotonga og se igjen Australia.

Monica: Å ha fri over en så lang periode uten å skulle gjøre noe annet enn å kose meg sammen med familien min og oppleve nye steder. Og det å slippe vekkerklokke og en kald vinter.

 

 

"Barna gledet seg til kenguruer, ikke rart Jonas smiler her"

 

Favoritt land

Anders: Australia. Og London – for der er verdens største lekebutikk

Jonas: Thailand eller Australia

Emil: Malaysia, der fikk jeg kjøpt deler for å bygge min egen gamer pc, og det var et moderne land. Jeg liker moderne ting bedre enn det gammeldagse. 

Frank: Hmm, det er vanskelig å svare på, tenker Australia er det landet jeg ønsker meg mest tilbake til, men Thailand og Kambodsja er også favoritter.

Monica: Oj, så vanskelig! Men det er tre land som fremhever seg: Australia, Thailand og Kambodsja, i den rekkefølgen. Det å kunne ha tilbragt et nytt halvår eller mer i Australia i bobil (en stor med god plass) hadde vært en drøm!

 

"Hva har denne mannen med favorittland å gjøre? Jo - Fred møtte vi i Bangkok, Han er Australsk - dermed dekker han opp for to favorittland:-) Han lurte på å flytte til Norge, vi inviterte han til oss hvis han skulle beslutte dette, dermed bodde han hos oss i fire dager, han fisket, var med på vårdugnad og lagde mat mens han var her - herlig fyr, akkurat som vi husker Australerne.."

 

Beste måltid/favorittmat

Anders: Grillet fisk

Jonas: Beste måltidet fikk jeg når Laurna i Australia lagde mat til oss, hun lagde god pai. Thailandsk mat er favorittmaten, spesielt micro retten «Red Curry» fra butikken «seven eleven».

Emil: Mye god mat men det beste må være «Red Curry»

Frank: Ååå – må jeg svare? Amok m/fisk i Kambodsja overrasket mest, men jeg fikk liksom ikke spist den hver dag en hel uke, Pa Nang med svinekjøtt i Thailand og Laos er verdt å nevne, men Monicas hjemmelagde mat (og den er veldig variert) seiler nok opp som min favorittmat – får vann i munnen bare jeg vet hun har laget mat, før jeg får høre menyen:-)

Monica: Valget står mellom mør biff med spicy peanøttsaus på restaurant «Heidi» i Hua Hin og julemiddagen med pinnekjøtt. Favorittmaten underveis i Asia har vært «Red Curry».

 

"Etterhvert skulle alle bortsett fra Anders ha Red Curry"

 

 

Strandparadis

Anders: Stranden ved hotell Rarotonga – der var det enormt mange fisk som kom rundt oss når vi gav dem brød.

Jonas: Alle strendene vi var på i Rarotonga.

Emil: Seal Beach i Los Angeles – der var det store bølger!

Frank: Rarotonga!

Monica: Muri Beach på Rarotonga og Koh Hong, Krabi, i Thailand

 

"Anders tar en tur i havkajakken på Rarotonga"

 

 

Dette glemmer jeg aldri

Anders: At kenguruer er farlige dyr!

Jonas: Da jeg koste med ville kenguruer i Australia.

Emil: Snorkling på Rarotonga. Alle de flotte fiskene jeg så der glemmer jeg aldri. 

Frank: Da jeg så igjen Lorna og Gary samt John og Thais i Australia, det var over femten år siden sist.

Monica: Lykkefølelsen når vi satt i bilen på vei til flyplassen, med hele eventyret foran oss. Eller når vi tilbrakte vår første dag på stranden i Mexico og Emil løp opp fra badingen i bølgene, kastet seg rundt halsen min min og sa: «Takk mamma! Takk for at vi er på jorda rundt reise!» Også løp han glad ut i bølgene igjen.

 

 

" Vi var på mange flotte strender, her er Emil på stranden i Mexico"

 

Da var jeg redd

Anders: På et kjøpesenter gikk en dame med paraply bak meg. Hun smilt til meg og jeg var redd hun følgte etter meg for å slå meg med paraplyen.

Jonas: Når en dame kom og fortalte at en mann med et svært gevær truet en annen i Hua Hin og vi måtte løpe og gjemme oss.

Emil: Når vi kjørte på villmarkstur i California og vi så svære tarantella edderkopper. 

Frank: Når Jonas forsvant inn på bussen i London og jeg stod igjen utenfor når bussen begynte å kjøre. (Vel, først veldig sint – men det skyltes nok at jeg var redd).

Monica: Jeg er en pysemamma og synes mye kan være skummelt. Jeg var kjemeredd når Emil ble borte i jungelen på Rarotonga. Jeg har vært redd mange ganger når vi har kjørt buss eller drosje, det er mye grisekjøring og et heftig tempo. Å krysse gatene i Ho Chi Minh City gjorde meg redd hver gang. Jeg var også kjemperedd når Anders brant seg på den lille blå maneten på Rarotonga og han var helt fra seg av smerte uten at jeg klarte å roe han. Og det er ikke til å snike under en stol at jeg var redd når jeg satt på elefantryggen.

 

"Trafikkulykker så vi oftest i Vietnam"

 

Der likte jeg meg ikke

Anders: På hotell Mexico (i Malaysia). Der lukta det røyk på soverommet.

Jonas: Chang Saen (Nord Thailand)

Emil: Chang Rai (Nord Thailand) – der var det ingen ting å gjøre og langt fra moderne. Ingen steder å gå og handle og vi bodde på det beste hotellet – som var 2 stjerners. 

Frank: Malaysia, fikk liksom ikke helt «den gode følelsen» der, dessuten opplevdes det dyrt.

Monica: På de stedene i Asia hvor jeg måtte bruke asiatisk do (lav stå do).

 

"På dette hotellet luktet det røyk på rommet..."

 

Det viktigste jeg har lært meg på turen

Anders: At det er mange fattige og at de tigger.

Jonas: At slanger er mer redd for mennesker enn mennesker er redde for dem.

Emil: Jeg har lært mye engelsk – og masse om ulike dyr

Frank: På grunn av «lærerjobben» har jeg sett spennet i skolehverdagen til guttene, jobbet mye med dem og fått satt meg inn hvordan deres hverdag er. Så har jeg også fått fylt inn et par huller jeg hadde glemt selv.

Monica: At vi er utrolig heldige som bor i Norge! Det har vært lærerikt å se de ulike oppvekstvilkåra til barn rundt omkring i verden. Det er mange måter å leve sine liv på.

 

"Hmm, slanger er vist mer redd for mennesker enn vi er for dem - ingenting å frykte da..."

 

Høydepunktet mitt på turen

Anders: Det var deilig at Moje og Beste kom til Hua Hin – og at Moje lagde middag til oss.

Jonas: Å bo i Mexico og få mange venner der

Emil: Å få muligheten til å trene en elefant og å oppleve at elefanten faktisk gjorde det jeg ba den om. Det nest største har vært å få lov til å leke med tiger- og leopardunger. 

Frank: Bør vel nesten svare for høydepunker i hvert land, i de fleste landene har det vært store og små høydepunkter. Når jeg så Grand Canyon første gang, eller Emil og jeg trimmet og løp syv kilometer på Rarotonga, bare for å snorkle i en time, for så å løpe hjem igjen, eller nakenbadingen i Australia:-) Eller når mamma og pappa kom til Hua Hin, eller når vi gav to gatebarn i Laos mat og brus på restauranten i stedet for penger når de tigde.

Monica: Når vi klarte å forhandle oss til en oppgradert flott bobil til en grei pris som vi bare gledet oss til å tilbringe den neste måneden på oppdagelsesferd i spennende Australia

 

"Deilig med skikkelig bobil - vi koste oss en måned i Australia med denne"

 

 

Største nedturen

Anders: Jeg synes templene var kjedelige for meg. Jeg likte ikke å se de fattige tigge. Også trodde jeg det bare var en uke til påske når jeg kom hjem.

Jonas: Da vi kom til Chang Saen

Emil: Å reise til Chang Rai, det var en nedtur på mange måter – skikkelig kjedelig sted! 

Frank: Når bobilen gikk i stykker for andre gang på tre dager!

Monica: Å være i både London og New York uten å være innom en eneste butikk (bortsett fra lekebutikker). Jeg tror ikke jeg vindus shoppet en gang

 

Min mest eksotiske opplevelse

Anders: Å se fine kenguruer som jeg kunne mate noen ganger

Jonas: Når vi kom til elefantcampen i Thailand og fikk bli mahouter (elefanttrener) og fikk styre vår egen elefant

Emil: Alle slangene jeg har sett i fri natur, inkludert den jeg holdt på å tråkke på

Frank: Lett: På Rarotonga, når jeg klatret opp i palmen og plukket kokosnøtter for deretter å åpne disse på ekte polynesisk vis.

Monica: Å komme til Australia å se vakre papegøyer i naturen. Vi er vant til å se disse i bur som kjæledyr. Det var også ganske eksotisk å våkne tidlig om morgenen til elefantbrøl i elefantleieren. Og å finne papayaer på hagebordet som en hilsen fra naboen på Rarotonga.

 

"Ville regnbueparakitter i Australia - ganske eksotisk"

 

 

Det fineste dyret jeg så på turen

Anders: Det dyret med langt nebb som kunne svømme under vann. Hva heter det igjen ? - Jo platypus!

Jonas: Kenguru

Emil: Kenguru – veldig fascinerende dyr 

Frank: Pandaene i Chiang Mai Zoo står et lite hakk foran kenguruene i Australia, selv om de var i fangenskap.

Monica: Jeg klarer ikke å svare et spesielt dyr, det har vært utrolig morsomt å se alle de ulike dyrene rundt om i verden som vi ikke har i Norge.

 

"Så fikk vi sett Pandaer selv om vi ikke reiste til Kina"

 

Dette synes jeg har vært slitsomt

Anders: Å dra på bager.

Jonas: Jeg tror det blir hjemreisen til Norge hvor vi skal fly Bangkok – København – London - Rygge, - på samme dag.

Emil: Det er greit å være sammen med familien, men det har blitt for mye. Vi blir sure på hverandre når vi er sammen hele tiden. 

Frank: Selgerne på strendene i Mexico, jeg kjenner jeg blir sur og uhøflig når jeg hele tiden blir vekket eller forstyrret av disse.

Monica: Når søskenkjærligheten ikke har blomstret og de krangler så busta fyker. Også har det til tider vært slitsomt når vi har bodd alle på et rom i flere dager.

 

Dette har gjort mest inntrykk

Anders: At kenguruer er farlige. Og at dyreparken i Vietnam kunne være så slem og ekkel for dyr. Dyra hadde bare små bur.

Jonas: Hvor lenge ni måneder på tur faktisk er. Jeg trodde reisen ville gå ganske fort.

Emil: Forskjellen på rikdom og fattigdom

Frank: De fattige menneskene som ikke eier nåla i veggen, både i Mexico og Asia.

Monica: Å se møkkete, fattige små barn som gatearbeidere/tiggere. Det kjentes i magen når vi lærte om Vietnamkrigens grusomheter og om Kambodsjas blodige og brutale historie. Det oppleves sterkere når vi ser blodflekkene på gulvet og er på åstedet for de forferdelige handlingene.

 

Dette vil jeg savne

Anders: Å få møte Laurna og Gary. Dem var veldig snille og lagde gode paier.

Jonas: Varme, sommer, alt jeg har opplevd og det å møte så mange snille mennesker

Emil: De varme landene og det å få lov til å stå opp når jeg vil...

Frank: Tiden vi har sammen.

Monica: Å kunne leve uten (vekker)klokke og å ha et hav av tid til å bare være sammen og oppleve...

 

"Anders ønsker aller mest å komme tilbake til Lorna og Gary i Australia - herlig:-)"