Vi bare må dele de flotte bildene vi tok i dag med alle frosne nordmenn der hjemme som drømmer om sol og varme.

Vi var egentlig på vei for å sjekke ut Railay Beach og satte oss i hotellets bil for å bli fraktet til Ao Nang hvor longtail båtene går i fra. Fire finner skulle andre veien til stranden ved Tup Kaek, og da tenkte vi at vi likeså godt kunne dra dit vi også, så slapp de å vente på at hotellbilen skulle returnere etter å ha kjørt oss.

På vei til stranda fortalte de at de skulle leie båt til Koh Hong, en øy rett utenfor - siden det vistnok er billigere fra den stranden. Så da hev vi oss med

Hotellet sendte med en ansatt for å avtale prisen direkte på stranden, så båtturen kostet totalt 1700 bath for alle ni, prisene stiger for oss «faranger», spesielt her i feriedistriktene - en tur som dette ville kostet rundt 4000 bath mente båtføreren...

I tillegg betalte vi 200 bath pr. voksen for entrè til øya, som er en nasjonalpark.

"På vei til Koh Hong" 

"Inn i lagunen på Koh Hong"

"Vi dykker etter sjøstjerner i lagunen"

"Båtparkeringsplass"

"Monica nyter det deilige vannet"

"Emil og Jonas snorkler"

".. og Anders har alltid et eller annet prosjekt å drive med"

"Øya ble hardt rammet av tsunamien 26. desember 2004,

båtvrak ligger igjen som en påminnelse fra katastrofen"

"Forhåndsregler er tatt hvis det værst tenkelige skulle skje igjen"

"Jonas og Anders ved kalksteinsfjellene bak stranden"

"Tilbake til stranden kommer vi over dette motivet:-)"

"Idyll!"

Thailand er deilig! Vi har sol, varme og nydelig badetemperatur. Stort sett så gjør vi ingenting om dagen. Eller noe gjør vi jo. Vi bader mye. Vi sitter i skyggen og leser en bok. Vi har lange frokoster sammen og vi to eldste drikker minst to kopper kaffe ved morgenbordet. Vi stirrer på havet og hører på bølgeskvulpet. Vi spiser god mat. Vi tar en is eller en nystekt bananpannekake. Vi sitter ute på terrassen om kvelden og ser på stjernehimmelen. Frank, meg, stearinlys – og noen myggspiraler, det er fint det! Vi leker i vannet med å kaste ball, en vann variant av kortspillet GRIS. Vi spiller også kort, Emil har lært meg «IDIOT» og jeg har lært han «KJAPPIS». Dessuten tar guttene gjerne med seg kortstokken på stranda, de finner ser en skyggeplass og spiller noen runder når de ikke er i vannet.

"Anders har funnet seg en lekekamerat i bassenget"

"Hotellet stiller bil så vi kommer til byen"

"Kveldskos på terrassen"

"Jonas har laget lotteri med penge og godteripremier - vi spiller til vi er blakke:-)"

Her på leilighetshotellet blir sengene redd, oppvasken tatt og møkkete klær leverer vi i resepsjonen slik at vi kan få de tilbake rene og nystrøkne neste dag. Det eneste jeg har gjort noen dager er å lage mat hjemme. Det er deilig å få matlukt i huset igjen, barna går og snuser inn duftene og gleder seg til måltidet – og vi foreldre er fornøyde når guttene får i seg en solid dose med brokkoli. Det har ikke blitt så mye grønnsaker som det burde siden vi spiser mye ute. Kjøkkenkroken egner seg egentlig ikke til matlagning, det mangler både benkeplass og utstyr. Men enkle retter går bra.

Alle begynner å få hjemlengsel, også vi voksne. Det skal bli godt å se igjen familie og venner. Anders kan nesten ikke få dagene til å gå før han skal få treffe igjen kameraten Mikhael. Han snakker om han hele tiden nå, samtidig som han planlegger hvordan hytta han har lyst til å lage skal bli, hvordan han skal skaffe planker, hengelåser og håndtak. Hadde det vært opp til han så hadde ryggsekkene vært fylt til randen av utstyr han kommer over som kunne ha vært nyttig til den forestående hyttebygningen

Sånn har de fleste dagene gått. Vi har ikke utforsket mye, ikke vært på noen kulturelle opplevelser. Ingen store utflukter. Ingen aktiviteter. Vi har liksom hatt nok med å jobbe med skolearbeid og å nyte dagene med varme og bading. Vi er nok litt mette på opplevelser akkurat nå. Mentalt forbereder vi oss alle på at eventyret vårt snart er slutt og alle pusler med sine egne tanker rundt dette.

Railai Beach

Bittelitt har vi beveget oss rundt siden sist. Vi har tatt båttaxi til den smellvakre stranden Railai Beach. Veldig greit å komme seg dit, det er en ca ti minutters båttur unna. Vi betaler 80 bath pr billett, en vei. Vi skal dit i morgen også, vi har møtt en hyggelig familie med tre gutter som har fast plass i skyggen under et stort tre på stranden. Der kan vi sitte sammen og gjøre ingenting.

"Railai Beach er bare tilgjengelig båtveien - en flott strand!"

"Frank får fjernet "elefanthuden" under bena - deilig!"

"Vi holder oss i skyggen og soler oss bare litt underveis - det er varmt her i mars!"

"Emil og Jonas er på kajakktur utenfor stranden"

"Vi synest det er flott natur i Krabi-distriktet"

Andre ting

En av de ansatte her tilbød oss å lære å brette dyr av håndklær. Det synes Jonas og jeg var gøy. Vi lærte å lage forelska svaner, krabbe og elefant. I morgen skal hun lære oss å brette en gris.

"Husholdersken viser oss kunsten å brette en <håndkle-elefant>"

"Her poserer Jonas ved resultatet:-)"

"Slik ser sengene våre ut når de er stelt for dagen..."

Vi har bestilt skreddersydde penklær til guttene. De skal hentes i kveld. Tror jeg får se tre knakende kjekke gutter i de nye klærne

"Skjortene er ferdige, bukser og vester måtte returneres for tilpasning"

Når vi har handlet inn mat til husholdningen, har vi reist til Krabi by. Vi slet med å finne en rimelig tur dit, siden alle taxier krevde mellom 1500 og 2000 bath (300-400 kr) for å kjøre oss frem og tilbake. Da blir det fort en dyr mathandel. Vi har løst det ved å ta en fast rutetaxi, «songthaew», hvor vi betaler 50 bath (10 kr) pr person. En rimelig og grei løsning, men det tar nærmere en time istedenfor 30 minutter. Men mat må man ha

"På Tesco-Lotus har de airhockey - til guttas store glede"

Mens dere nyter den begynnende våren hjemme, nyter vi siste rest av en uforglemmelig tur. Dagene går uten de store opplevelsene og vi klarer (nesten) å nyte latmannslivet uten et snev av dårlig samvittighet. For både Frank og jeg vet at det blir andre boller når vi er tilbake i hverdagen igjen.

I går hadde jeg bursdag. Den fineste bursdagsgaven fikk jeg når våre venner Ole, Kristin og Julian (6 år) kom til hotellet vårt dagen før bursdagen. Det var så koselig å treffe dem igjen og Anders tok på seg penskjorta når han gikk ut for å ta dem imot. Det var flere enn Frank og meg som var glade.

"Anders og Julian er på froskesafari - de lyder som mopeder som raser forbi..."

"Ole og Kristin tok turen til Thailand - her er de i Ao Nang"

Da jeg stod opp den 22.03.11 ble jeg ble møtt av bursdagssang fra guttene som stoppet opp med all lek, stelte seg opp og sang så godt de kunne. Rørende var det. Etter frokost hadde vi bestemt oss for å reise til en de vakre badestrendene som vi ikke har vært på ennå. Da vi kom til stranden så vi at det var veldig høyvann og sterkere og høyere bølger enn vanlig. Vi hadde allikevel tenkt til å reise. Vi ble stående å se på en longtailbåt som skulle i land med en familie, og det så ut til at båtføreren strevde litt med å få båten helt inn slik at de kunne stige av. Når han endelig klarte det, styrtet to av de fire passasjerene bort til strandkanten, la seg ned og spydde seg tomme. De kastet også fra seg en pose som så ut til å være en spypose. Vi revurderte planene våre og ble enige om at en dag på Ao Nang stranden var helt fint. De nyankomne var gått fra blek vinterhud til rød og sår solbrent hud (selv med grundig smøring med faktor 30), så vi fant oss en plass i skyggen.

Når vi gikk litt lenger inn ved strandpromenaden oppdaget vi at det er massasjeboder på rekke og rad. Der fikk vi tilbud om gratis ananas og bananer, rabatt på alle behandlinger, fritt lån av strandstoler og strandleker til barna – sikkert i håp om at vi da ville velge en spabehandling. Og det funket på oss! 200 bath (Kr 40,-) for en times massasje er ingen upris

Når det var på tide å reise tilbake til hotellet kom regnet, slik det pleier på ettermiddagen. Men det kom ikke et mildt regnvær, slusene åpnet seg og etter ti sekunder var vi våte inn til skinnet. Det var merkelig å se hvordan gatene ble fylt av fossende vann på et øyeblikk og noen steder rakk vannet til leggene.

Endelig hjemme fikk vi voksne vrengt av oss de våte klærne, barna hoppet rett i bassenget. Deilig å bade i regnvær! Jeg fikk meg en super overraskelse når jeg kom inn – Frank hadde ordnet med blomster. Det var så vakkert at jeg mistet munn og mæle. Som om ikke det var nok, kom hele personalet under en paraply bærende på en nydelig bursdagskake med lys. De stoppet foran meg, ønsket meg «a happy burshday» og sang bursdagssangen på den engelsken de kunne. Det varmet meg utrolig. Det passet perfekt med varm kaffe og kake!

"Happy BirthDay Monica - tre blomsterbuketter, roseblader og svaner formet i hjerte - vakkert:-)"

"Betjeningen kom med kake og sang i regnværet - en fin gjeng som jobber her"

"Kaken var både pen og god - vi spiste opp nesten hele"

Jonas hadde hele uken planlagt en lotterikveld til bursdagen min. Endelig kunne loddsalget hans begynne. Han har blitt en kremmer til å tjene sine egne penger på oppfinnsomt vis, så foruten å lage loddsalg selger han spabehandlinger med fotmassasje etc, han stiller som personlig tjener, han har handlet inn til kioskdrift osv. Alt mot en liten sum selvfølgelig. Til denne kvelden hadde han tre ulike trekninger og jammen ble det penger i kassa hans. Vi andre satt igjen med både penge- og goderipremier – og alle var fornøyde

"Jonas holder lotteri - til stor glede for alle"

"Vel, kommer ikke snart loddselgeren til vårt bord??"

"Bursdagsmiddag - den vi planla på resaurant regnet bort, vi voksne spiste mikromat fra seven-elleven:-)"

 Jeg føler meg så heldig og jeg kommer aldri til å glemme den fine bursdagen min. Jeg satte også stor pris på mailene/skype jeg fikk!

"Her skypes det med Kristoffer og Thor-Arne fra Magnor"

I dag har det vært en litt i overkant spennende dag. Etter å ha ventet på toget til Bangkok i nærmere fem timer i går, fikk  vi fikk beskjed om at toget var kansellert på grunn av flom. Vi hadde vi ikke annet valg en å legge oss inn på et hotell for å finne ut hva vi skulle gjøre videre. 

"Et forrykende uvær sett fra hotellrommet"

En ansatt ved togstasjonen ordnet med hotell og vi ante ikke hva som ventet oss. Jeg fryktet at det skulle være et lite, møkkete hotell. Hun snakket såpass dårlig engelsk at det ikke var mulig å få klarhet i hva hun hadde bestilt.

"Damen på billettkontoret måtte få et bilde med seg og Jonas mens vi ventet:-)"

Vi ble hentet i en pick up, av en mann i uniform – og det lovet jo bra. Hotellet viste seg å være riktig så fint, rent og innbydende. Etter litt kveldsmat var det godt for guttene å komme seg i seng etter en lang dag med mye reising og venting. Frank og jeg brukte deler av natten på internett for å finne løsninger for å komme til Bangkok. Vi fant fly fra Trang airport, men ventet med å booke på grunn av nettfeil, og var i seng kl 0200. 

Etter frokost neste morgen skulle vi bestille flybilletter fra Trang, ca 8 mil unna. Den nærmeste flyplassen var stengt på grunn av flom. Så viste det seg at veien til Trang også ble stengt. Vi fant etter nytt søk ledig plass fra Krabi, stedet vi reiste i fra i går. Hotellet (Grand Southern hotell i Thung Song) gav oss virkelig god service og de gjorde alt de kunne for å hjelpe oss. De hjalp oss med å skaffe transport tilbake til Krabi, men sjåføren trakk seg etter å ha vurdert veibanen. Da hadde vi allerede bestilt flybilletter og ble ganske fortvilet. Det endte med at de skaffet sjåfør til hotellets pick up, den var med dieselmotor og kunne tåle en del vann i veibanen. 

 Vi var overlykkelige, men det ble en ny ventetid. Sjåføren måtte hjem og hente førerkortet sitt, og det var ikke gjort i en fei. Det varte og det rakk. Tiden begynte å bli knapp og det ble usikkert om vi ville rekke frem til Krabi tidsnok. De hotellansatte gjentok hele tiden: «Not possible». «Alt er mulig», svarte mannen min – og dermed gav vi ikke opp håpet om å rekke det umulige.

Utenfor pisket regnet under en grå himmel og palmene bøyde seg i vinden, det var ikke mye som minnet om solfylte Thailand. Vi følte med Kristin, Ole og Julian som fortsatt skulle være her en uke til. Det har jo regnet nesten nonstop siden de kom. I tillegg begynte vi å bli alvorlig bekymret for om vi i det hele tatt ville komme oss til Bangkok for å rekke hjemreisen. Vi hadde ikke mye lyst til å forlenge oppholdet på hotellet. Der piplet vannet inn gjennom vinduene og de ansatte gikk og tørket opp regnvann fra gulvet. Til og med heisen stod og dryppet.

Når vi endelig var på veien så vi at flommen var mye mer omfattende en vi hadde trodd. Det var virkelig kaos og høy vannstand. Langs veien så vi at de arbeidet med å lage demninger foran husene sine av sandsekker. Mange vasset i vann til over lårene og hjemmene deres må ha blitt ødelagte. Noen flyttet ut av husene og satte møbler og andre eiendeler ved veikanten hvor det var mindre vann. I tillegg til at det var mange inntrykk og mange ødelagte hjem, opplevde vi voksne det ganske utrygt å kjøre i så vannbelagte gater, med tanke på vannplaning. Sjåføren ville gjerne hjelpe oss og kjørte det forteste han turte, det var ikke alltid vi følte at valgene han tok var like trygge.

"Vi møter overraskende mye vann i veibanen - godt vi har høy bil:-)"

"Mange mennesker trår til for å hjelpe de skadelidende"

"Vi synes synd på disse som opplever dette"

"Butikk og bolig under vann, mange verdier gikk nok tapt i uværet"

Vi ankom flyplassen 45 minutter før avgang, fikk betalt billettene og sjekket inn en halvtime før avgang. Helt utrolig at dette gikk bra – man skal egentlig møte til innsjekking to timer i forkant og vi kunne ha risikert at innsjekkingen var stengt. 

"Endelig våger vi å smile"

Flyreisen på en time med Thai air var svært behagelig og vi rakk til og med å få servert flymat og en god kopp kaffe før vi landet. På grunn av mye trafikk tok drosjeturen inn til byen over en time og vi var slitne når vi endelig ankom hotellet. 

Det var en glede å komme til hotellet.  Vi har valgt å bruke det siste døgnet i Bangkok på et flott hotell med svømmebasseng og lukus. Vi fornekter oss ikke! Nå skal vi nyte det siste døgnet før den lange hjemreisen starter. 

Vi ankom hotellet vi skulle bo på sent tirsdagskvelden. På onsdagskvelden skulle vi starte hjemreisen, så vi hadde kun et døgn til rådighet i storbyen. Det er alltid spennende å sjekke ut hotellet; hva finnes her, er det rent, gode senger osv. Denne gangen var det ekstra spennende siden vi hadde kostet på oss et fire stjerners hotell som en hyggelig avslutning på en utrolig reise. Hotell "Pantip Court Executive Residence" var kjempebra og vi hadde valgets kvaler ved å bestemme oss for om vi bare skulle lade batteriene før hjemreisen på det deilige hotellet med både svømmebasseng og treningsrom – eller om vi skulle se mer av Bangkok, som vi alle likte godt. Vi fant ut at vi måtte oppleve Bangkok og siden vi ikke behøvde å starte reisen til flyplassen før kl 20, hadde vi noen timer å bruke. Må nevne at vi sov som kongelige og at hotellfrokosten var en av de to beste vi har hatt på turen. Så etter å ha spist oss gode og mette, var vi klare for dagen!

Guttene likte slangeshowet vi var på sist i regi av røde kors, så vi satte kursen dit (Thai Red Cross Society, Queen Savabha Memorial Institute, Bangkok International Snake Show). På dette sykehuset lages det motgift til slangebitt. I tillegg til å ha flere giftige slanger, finnes det også ufarlige slanger i slangeparken – alt er et ledd i kunnskapsformidling om slanger. Det er rimelig å komme inn, i motsetning til andre slangeshow vi har sett i Thailand – og showet er bra og lærerikt. Det var like stas å være her nå som sist, guttene var så gira at man skulle tro det var første gang de var her

Etterpå reiste vi til Pratunam markedet, der er det utrolig rimelig og gøy å gå og titte. Men guttene var ikke enige i at det var så gøy, så det var ikke så lenge vi var der.

"Pratunam - et herlig sted der du finner alt du trenger.."

Vi hadde begynt å innse at det faktisk ville være snø når vi landet i Norge, så vi fant ut at det ville være lurt å gå til innkjøp av langbukser og sko. Vi reiste fra Norge i sandaler og hadde ikke annet en shortser i bagasjen. Vi var flere turer innom MBK kjøpesenteret sist vi var her, så da reiste vi tilbake dit siden det er lettere å finne frem da. Men før shoppingen kunne starte måtte vi ha litt mat. Vi gikk egentlig bare i gamle spor denne gangen, til og med når vi skulle velge spisested. I 7. etg er det et spisested hvor alle får en suppekjele på bordet. Fra et rullebånd med småretter velger man det man vil putte i suppa; grønnsaker, fisk, skalldyr og kjøtt. I tillegg er det sushi og andre småretter man kan spise så mye man orker av. Guttene storkoste seg der og alle fant mat de likte til suppa si. Etter mat ble langbukser og joggesko handlet inn:)

Det nærmet seg kvelden og vi innså at vi ikke rakk mer denne gangen. Vi skulle gjerne ha vært en tur på kanalen med en longtail båt,

"Så fikk vi ikke til dette den siste dagen på reisen - kanskje en annen gang?"

vi ønsket å se den kjente smaragd buddahen, det var fortsatt områder vi ikke hadde sett og mat vi ikke hadde smakt på. I tillegg kunne vi tenkt oss å vært mer på det deilige hotellet, men før vi viste ordet av det var det kvelden og vi måtte vi bestille taxi til flyplassen. Hjemreisen hadde startet!

Hjemreisen

Klokka 0030 lettet SAS flyet fra Bangkok og tok oss til første stopp som var København. Etter fem ventetimer der, fløy vi videre til London. Siden vi har kjøpt billett gjennom Star Alliance er det et krav at reisen starter og slutter i samme land. Derfor måtte vi til London. På Heathrow flyplass mente vi at vi hadde så god tid at neste fly nesten gikk i fra oss. Vi måtte komme oss til Stanstead for å fly med Ryanair til Rygge. Vi tok buss som går direkte, ca en og en halv times kjøring. Vi merket godt at vi ikke lenger befant oss i Asia når vi skulle betale for bussreisen. 800 kroner takk.

Vi rakk flyet med knapp margin og endelig satt vi på den siste etappen, London-Rygge!

Guttene var så spente at det kriblet i hele kroppen. Vi var alle spente på om noen hadde anledning til å møte oss, vi skulle ikke lande før kl 2130 og det er jo sent når det er skole og arbeidsdag neste dag. Gjett om vi ble overrasket, glade og veldig rørte når det stod en hel forsamling og tok oss i mot med norske flagg og klemmer. Det var den beste avslutningen vi kunne ha, reisen kunne ikke ha endt på en bedre måte. Takk til alle dere som tok dere tid til å ta oss imot – vi ble så veldig glade!

Like rørte har vi blitt over alle de hyggelige kommentarene på det forrige blogginnlegget. Det gjør noe med oss å få så fine tilbakemeldinger og hilsener. Takk til dere også, det betyr mye!

Enden på reisen betyr ikke helt enden på bloggen. Vi har likt å skrive og bearbeide opplevelsene våre her – og nå er det tid for oppsummeringer. Neste blogginnlegg oppsummerer høydepunkter og nedturer for oss alle fem – så heng med litt til!