Klare for nye eventyr!

 

 

I skrivende stund er det første juledag – og Moje og Beste har reist. De ble hentet av en taxi i kveld som skulle ta dem til Bangkok hvor flyet hjem går kl 0030 i natt. Med seg hadde de også med seg ca 30 kg bagasje for oss. Ble visst litt mye shopping...Billig her! Vi skal reise nordover i morgen kveld. Litt mer om det senere i innlegget. Det har vært fint å ha de her sammen med oss.

"Ferdig brunet og oppladet"

 

Beste kom på sykehus.

Noen dager før jul ble Beste syk, med høy feber og sterke smerter i ryggen, i tillegg til kvalme. Ettersom formen var såpass dårlig, var det lurt å få en lege til å sjekke han. Vi reiste til San Paulo hospital i sentrum, etter anbefaling fra norske naboer. Der ble han tatt godt i mot og fikk etter kort tid treffe legen. Legen vurderte at han trengte innleggelse, og sånn ble det. Han fikk enerom med eget bad i 4.etg. Han fikk også tv og telefon på rommet i tillegg til et klesskap. Rommet var gammelt og slitt og det virket bare sånn passe rent. Men han ble tatt veldig godt vare på. Kanskje til og med litt for godt. De sjekket temperatur og blodtrykk hver halvtime det første døgnet – og det blir litt i kontrast til at Beste faktisk trengte hvile og søvn. Ikke lett når man blir vekket jevnlig og de slo også på lyset hver gang de kom inn om natten. Etter flere prøver, fant de ut at Beste hadde nyrebekkenbetennelse, som de fikk behandlet. Beste ble liggende i tre dager og kom ut fra sykehuset på bittelille julaften. Litt sliten og i underskudd på god søvn- men på lille julaften var han tilbake til vanlig form. Fint å ha reiseforsikringen i orden når man blir akutt syk

"Men her er Beste helt frisk og har det ganske bra..." 

 

Dramatikk når vi møtte på bevæpnede menn i byen:

Den dagen Beste ble skrevet ut fra sykehuset, var Frank, Jonas, Anders og jeg på stranden på formiddagen. Når vi skulle hjem, stilte vi oss i en skyggeflekk og ventet på taxien som skulle hente oss. En dame passerte oss. Straks etter kom hun tilbake og spurte om vi også stod i skjul? Vi svarte at vi ventet på taxi. Hun virket opprørt og fortalte at det var en tungt bevæpnet mann rett borte i gaten som stod og siktet og skrek på en mann i en bil. Vi reagerte spontant og løp for å komme i skjul alle sammen. Vi løp inn på en gårdsplass som lå rett ved skyggeplassen vi stod ved. Det var en åpen plass og ikke det beste stedet å skjule seg hvis mannen skulle begynne å skyte. Damen som løp sammen med oss begynte å gråte og var veldig preget av hva hun hadde sett. Det var en høy murkant ved skyggeplassen vår og Frank tok oppstilling bak den for å se hva som foregikk. I mens gikk trafikken forbi som vanlig. Frank kom til oss og fortalte at det var flere bevepnede menn, ingen av dem bar uniform. Men han hadde allikevel et inntrykk av at de var sivilt politi. De satte håndjern på en mann som ble slengt opp han på et lasteplan hvorpå den ene bevæpnede mannen ble sittende oppe på mannen. Etter en lang stund bestemte vi oss for å gå ut på veien igjen, det virket rolig og trafikken fløt fortsatt forbi som vanlig, selvom de fleste førerene nesten vrei halsen av seg for å se hva som foregikk. Vi ble ganske skremte mens det stod på. Man hører jo om menn som har klikket og gått rundt og skutt folk. Kort tid etter kom heldigvis taxien vår, og vi var glade for å kunne kjøre vekk derifra. Jonas og Anders brukte tid på å snakke om hendelsen i etterkant, men det ser ikke ut til at det har satt spor. Selvom vi løp for å gjemme oss beholdt vi roen. Det var litt av en historie de hadde og fortelle til Moje og Emil når de kom hjem (Beste sov).

 

Julefeiring på en annen måte:

Vi hadde en flott og varm julefeiring med godt over 30 varmegrader. Moje hadde med litt av hvert i kofferten sin, til og med 3 julestømper. Disse ble fylt med godteri, akkurat som hjemme. Når guttene våknet på julaften fant de strømpen ved fotenden av senga. I stua lå det julegaver under treet, og Moje fikk et glimt av nissen som hadde lagt alle gavene der på morgenkvisten. Siden vi feirer jul på en helt annerledes måte i år, ble vi enige om at vi også kunne gjøre ting på en annen måte. Så etter en deilig frokost var det allerede tid for å åpne gaver. Og selvom det ikke var i nærheten av det gaveveldet som er hjemme, så ble det flere gaver på alle sammen. Det var i grunnen akkurat passe med gaver, det kan nesten bli for mye noen ganger. Guttene var veldig glade for gavene de fikk (vi andre også :).

 

 

 

"Noen klarer ikke å vente - spenningen er stor..."

 

"Emil tok opplesningsjobben"

 

"For å drukne i pakker må Anders låne mamma's pakker også"

 

"Jonas klarer heller ikke å lage pakkeborg:-)"

 

Hele dagen hadde vi på norsk radio og fikk dermed med oss alle de vakre julesangene og bittelitt julestemning. Pinnekjøttet putret på konfyren i flere timer og det luktet jul i huset. Klokken 17 satte vi oss til bords. Og du verden så utrolig godt det smakte med pinnekjøtt, poteter og kålrabistappe! Senere på kvelden fikk naboene besøk av et kirkekor med barnehjemsbarn med nisseluer. Med store og små var de næremer 40 stk og de sang julesanger på engelsk og ønsket oss alle «Merry Chrismas». Noen spilte også på instrumenter. Det var en unik og rørende opplevelse som vi ikke kommer til å glemme. De ønsket ikke betalt, men tok gjerne i mot en pengegave til kirken. Og det fikk de:)

"Samlet til julemiddag"

 

"Barnekor med julestemning"

 

Ferden videre:

I morgen reiser vi fra Hua Hin, og vi har fortsatt visum så vi kan være i Thailand i ca to uker til. Vi reiser derfor nordover, til Chiang Mai. Vi har hørt mye bra om nord Thailand og vi er klare for andre opplevelser enn sol og strandliv, selvom det har vært helt topp mens vi har vært her. Vi bestemte for lenge siden av vi skulle ta nattoget (ca 15 timer fra Bangkok), men slik gikk det ikke. En uke før avreise dro Frank for å kjøpe billettene, men da var alt utsolgt helt frem til januar 2011. Av de syv avgangene daglig var det ikke en eneste plass å oppdrive. Så nå har vi bestilt busstur. Det er med litt blandede følelser for bussturen tar 12 timer. Og det er lenge å sitte på bussen. Vi har betalt ca 780,- og siden det er betydeligere billigere enn å ta flyet, valgte vi bussreise. Vi tar med ulike spill, gode puter, matpakke, nyladede DS'er, pc og bøker – så satser vi på at det ikke blir en fæl tur

 

"Bussene i Thailand er ikke som i Mexico - får håpe komforten er annerledes også"

 

Vi har ikke den videre reiseruta klar ennå, det eneste som er sikkert er at nå skal vi skikkelig LOFFE rundt med hver vår ryggsekk i Asia. Vi har derfor sendt med Moje og Best alt vi kan unnvære, slik at sekkene ikke blir så tunge å reise med.

 

I Chiang Mai skal vi bli elefantførere!:

Julegaven til guttene i år ble et opphold i en elefant landsby (2-3. januar 2011). Der skal vi være i to dager, med overnatting. Der skal vi alle fem ta elefantførerserfikat og jeg tror vi både skal se å delta i et elefant show. Vi skal lære masse om elefanter, hvordan og hvilke kommandoer de bruker, de skal bades og tas på tur i jungelen. Det blir spennende og vi er veldig spente på hordan dette vil bli. Gutta gleder seg, jeg er .... ja – spent. Vet ikke om jeg liker nærkontakt med elefanter, men tar det som en utfordring:)