Kenguruer i fleng!

 Etter at vi forlot hyggelige Lorna og Gary var neste mål å besøke Thais og John og deres tre sønner Will - 13, Ben - 11 og Jim på 8 år, perfekt match for våre gutter. På veien dit, reiste vi innom Souvereign Hill i Ballarat

"Avisoverskriften som startet rushet i 1851"

 

et historisk gullgraver sted. Her hadde vi en interessant dag hvor vi lærte mye om Australias gullgraverhistorie, og spesielt om hvordan det påvirket staten Victoria når det ble oppdaget gull i 1851.

"Emil og Jonas fant gull - Anders hjelper til"

 

"Anders fikk seg ekte Australiahatt - er han ikke fin?"

 

Guttene like spesielt godt å grave etter gull i elven, Frank og jeg ble fornøyde etter noen forsøk – mens guttene var ekstremt tålmodige. De fant ørsmå korn som de har tatt vare på i små glassflasker. Stedet stengte klokken 1700 og da la vi på vei til Castlemaine hvor Franks gamle venner bor, et par korte timer unna.

 

Besøket hos Thais og John:

Det var et varmt gjensyn med Frank og familien. Johns mor, Wendy, var også på besøk. Hun kommer til Norge til sommeren, så vi treffes nok igjen! I tillegg bodde Ditlev, en dansk utvekslingsstudent på 16 år der. Vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen med familien. De bor i et sjeldent barnevennlig hus,

"Jonas fant ut hvordan han kom opp i husken"

 

med huske i taket i stua og mange instrumenter tilgjengelig. Vi var spesielt fasinerte av et stort slaginstrum av tre, vi husker dessverre ikke hva det heter. Emil fikk et lynkurs av Thais– og det låt jo riktig så bra

 

"Thais er musikk og danselærer - her får Emil et artig møte med instrumentet "

 

Neste formiddag tok Wendy og de to yngste guttene med oss til en park med en super morsom rutsjebane. De hadde vært der før, og viste at det ville gå ekstra fort ned med medbrakte ake- laken!

"Oj, som det går!"

 

"Gruppebilde før avreise"

 

Etter en stund tok vi farvel med Wendy og guttene og reiste til Johns historiske bakeri. Han driver et spennende bakeri, «Red Beard Bakery», sammen med broren sin Alan. Der fikk vi lov til å se på steinovnen som de baker alle bakevarene sine i.

"Fremdeles varme igjen etter dagens bakst"

 

Vi fikk høre om hvordan brødene blir laget av surdeigsgjær, og hvordan gjærstammen blir bevart for å avle seg selv videre. Vi fikk en nydelig lunsj der, før vi tok farvel også med John. Med oss hadde vi deilige, sunne brød – som har vist seg å sette fart i reisemagen – i tillegg til at de var knall gode!

"John i positur ved disken i sitt veldrevne bakeri"

 

 

Great Ocean Road:

Vi fant veien til Great Ocean Road, kystveien som byr på overveldende natur syn. Vi stanset ved de 12 apostlene, et naturfenomen og landemerke som millioner av turister reiser for å se hvert år.

"Flott inngangsparti til stiene som fører til apostlene"

 

Det er ikke mulig å se alle 12 fra utsiktspunktene som er bygd opp med gangveier rundt det hele. Men for de som er villige til å betale, stod helikoptrene klare for en svipptur over området. Det er fasinerende å se hvordan havets krefter gjennom millioner av år har skilt ut apostlene fra fjellet.

"Flott syn!"

 

Barnas paradis – en park med "tamme" ville kengeruer:

Frank og jeg innså at vi måtte korte ned reiseruten for å rekke tilbake til Sydney etter planen. Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til Adelaide – før vi tok veien til Broken Hill for å oppleve «outbacken» (Australias ødemark). Vi valgte å ta veien direkte opp til Broken Hill – og droppet å kjøre til Adelaide, noe som er synd – stedet virker fantastisk. Men sånn er det her i Australia, det er spennende steder å besøke over alt. Vi har alt for lite tid! Vi har hatt en gjennomgang av budsjettet for å se om det var mulig å strekke Australia oppholdet en uke lenger. Etter gjennomgangen var svaret klart – vi må til Asia etter planen.

 

På vei inn til Halls Gap oppdaget vi drøssevis av kengeruer beitende bortenfor veien. Frank stanset bilen og han kunne telle 33. Det synes vi var et morsomt syn.

Men enda bedre ble det da vi kom inn til det koselige tettstedet. Her var det et lite sentrum med stor lekeplass, grøntområde med picnic benker og et stort utendørs svømmebasseng. Rundt omkring der tuslet det kengeruer og spiste gress. Det var ca 15 - 20 stk, noen hadde små kengeruer i pungen på magen – og noen hadde barna gående sammen med seg. Vi ble jo helt i hundre over å se alle disse så nær, og vi lusket oss forsiktig bort. Det viste seg at disse var ganske så tamme, de pleier å komme hver morgen og kveld. Vi kom så nær at vi kunne klappe dem, det føltes utrolig siden det ikke var kengeruer fra dyrehagen. Vi måtte minne guttene på at de må være forsiktige, det er ville dyr og kengeruer kan være farlige for mennesker. De kan både sparke og klore. Det siste fikk Jonas erfare i sin iver etter å få en kos av en kengeru som virket veldig vennlig. Kengeruen tok tak i Jonas sitt ansikt med labbene og klorte han. Ikke spesielt hardt, men hardt nok til at det ble tynne kloremerker på kinnet – og en aldri så liten vekker om at dette kan være farlige dyr. Jonas forstod dette – men mest av alt synes han det var en festlig opplevelse. Han har siden sagt at møtet med alle kengeruene denne dagen er hans beste opplevelse i Australia.

   

"De ser da helt nydelige og harmløse ut..." 

"Villtskader"

 

 

Litt om slanger:

Da vi var i den siste dyreparken (Hallesville sanctuary) var vi på slangeshow hvor vi fikk ny kunnskap som endret (litt) vårt syn på slanger. Dyretreneren hadde med seg to slanger på scenen hvor den ene var Australias/verdens farligste slange. Vi lærte at slangen «eastern brown snake» er klassifisert som verdens farligste siden den er svært aggressiv og rask til å bite.

"Denne skulle vi holde oss langt unna!!"

 

Slangene er i utgangspunktet dyr som ønsker å være i fred, og de går ikke til angrep på mennesker så sant de ikke føler seg truet. Men man skal alltid forholde seg til slanger som om de er livsfarlige og med stor respekt. Grunnen til at de kan søke seg inn i hus, er at de ikke er spesielt glade i å ha det for varmt, de søker skygge. På veien i dag har vi ved to tilfeller sett denne farlige slangen (trygt fra bilen) - og de var så raske at vi aldri rakk å ta frem kameraet før de var forsvunnet.

 

"Men denne øglen rakk vi å ta bilde av..."

 

Plutselig ble det varmt!:

Vi har hatt variert vær, et par varme gode dager men mest har det vært kjølig, nesten som hjemme. Når vi var i Halls Gap ble det varmt og godt, flere og tjue grader. Det var deilig med litt varme, siden nettene kan bli kjølige de gangene vi ikke har strøm å koble oss til. Da har vi ikke noe varmeanlegg å koble på i bilen. Vi har tilbrakt natten i Redcliff, på vei mot Broken Hill. Der var det søndagsmarked i parken ved siden av der vi hadde parkert. Vi tilbrakte formiddagen der og nøt markeds stemningen med salgsboder, hoppeslott, salg av deilige matretter og levende musikk. Det var fortsatt varmt og godt og utover dagen i dag har det bare blitt varmere og varmere. Det har vært opptil 34 varmegrader og det er en stor kontrast til de sure gradene vi hadde for et par tre dager siden. Vi er fortalt at temeraturen kan svinge stort her og at det ofte har en fem dagers syklus. Vi nyter varme dager – og forsøker å ikke klage over at det har blitt for varmt Vi ankom Broken Hill i ettermiddag og har tenkt til å ha to overnattinger her før vi begynner på turen tilbake til Sydney.

 

 

Det er nesten skammelig å si det, men vi har tilbragt ettermiddagen på Mc Donalds, nå når vi endelig har kommet frem. Vi lovet guttene en «maccer» middag for noen dager siden, siden vi ikke har spist det siden USA. I dag fant vi endelig en og det passet oss voksne godt for der har de gratis internett. Og strøm til å få ladet pcene. Så der var vi mens timene gikk og pcene ble gode og full ladete. For å gjøre det komplett parkerte vi bilen for natten et par steinkast unna Mc Donalds – og kunne fortsatt benytte deres internet. Men i morgen skal vi ut på oppdagelsesferd i byen.

Vi hørs!