Hyggelig møte med gamle venner
Det ble nytt bilbytte på oss:
Det tok åtte timer før vi kom oss på veien igjen. Etter laaang tid ringte vi og etterlyste mekanikeren som kunne fortelle at han var blitt avbestilt. Forundret ringte vi til utleier som kunne fortelle at vi skulle få en ny bil, den vi hadde fått var sendt ut ved en feiltakelse. Den stod i utgangspunktet på verkstedet for den samme feilen. Bilen kom aldri, vi fikk ikke skikkelig svar på når vi kunne vente den nye bilen og det hele var ganske kjedelig.
"Deg igjen??"
Vi stod på en skikkelig tam bensinstasjon med motorvei på alle kanter og ingenting å ta seg til, doen var grisete og full av edderkopper som vi lurte på om var farlige. Vi voksne kjente vi blei ganske gretne etter hvert. Vi var ikke avgårde før kl 20.00 og da kjørte vi for å finne et sted å overnatte. Siden vi var nær Melbourne, fant vi ikke rasteplass og bestemte oss for å parkere ved et stort besninstasjonanlegg. Det var ikke lurt, alt for nær veien, og det durte og bråket hele natten. Vi var beredte til å sende et sinna klagebrev med krav om reduksjon i leiepris, men det har gått over nå...
Helgen på landet:
Neste morgen reiste vi inn til Melbourne og hadde noen timer i storbyen, før vi la på vei for å besøke Lorna og Gary, som Frank ble kjent med for 15 år siden. De bor på landet, ca 1,5 timer fra byen.
"Gary og Lorna tar med oss til dyrehagen"
Virkelig hyggelige folk! Det er sjelden å møte på så vennlige, snille og utrolig gjestefrie mennesker. Vi fikk en varm velkomst hvor vi startet med å gå en tur før vi ble servert nydelig pai med salat. På lørdag tok de oss med til en flott dyrepark, Healesville sanctuary.
"Endelig fikk vi se koala"
"...og wombat..."
"...og CRAPMAN, som ville vi skulle tørke oss bak med resirkulert dopapir:-))"
"Murundindi lærte oss hvordan vi skulle kaste boomerang"
"og hvordan å spille på didjeridoo - aboriginernes blåseinstrument"
"Dyrehospital i parken - her mates en flaggermusbaby"
"Operasjonssal"
"Videovisning på skjermer utenfor operasjonsrommet"
«Black saturday»:
Senere fikk vi se bilder fra den dagen som kalles «black saturday» (07.02.09) her i Australia. Det var den dagen det var en enorm skogbrann i staten Victoria. Brannen rammet eiendommen til Lorna og Gary - og også deres familie. Vi fikk se hvordan brannen kun kunne skimtes langt unna på den varme februardagen hvor det var 47 varmegrader allerede på formiddagen. På bildene kunne vi se hvordan brannen stadig kom nærmere, før alt ble helt orangefarget rundt dem med aske som dalte ned. Hagen deres brant opp, men de berget huset. De har brukt et helt år på å bygge opp det som ble ødelagt. Det var enorme lidelser for både mennesker og dyr denne fæle februardagen. 207 mennesker omkom og mange dyr døde eller mistet tilgang til mat og bosted. Når vi kjører gjennom Victoria bærer skogen fortsatt preg av brannen, vi ser mil etter mil med svartesvidde trær. Heldigvis ser det ut til at mange av trærne klarer seg, det vokse grønne friske blader på se svarte stammene. 450 000 hektar brant – det er nesten ufattelig store områder.
"Svart skog"
"Brent skog så langt øyet kan se"
Søndagstur:
På søndag tok de oss med til paddock'en hvor de for øyeblikket har 20 kuer. Det pleier alltid å være kengeruer der og Gary håpet veldig at de også ville være der denne dagen. Hvilket det var. Når vi kom kjørende begynte kengeruene å sprette vekk fra det grønne fristende gresset - og inn i skogen ved siden av. Guttene så vel opptil 20 kengeruer tilsammen. Det var også moro å hilse på kuene som ble matet av guttene med litt høy.
"Cowboys.."
"Kuene er skeptiske, men våger til slutt å spise av hendene til guttene"
"Boomerangen ble testet"
"kommer den tilbake tro.."
Australisk kultur:
Frank og jeg snakket om at vi hadde lyst til å oppleve noe som var typisk australsk. Og fant ut at en skikkelig rugby kamp ville være tingen. Det viste seg at det var landskamp mellom Australia og England på Halloweenkvelden. Kampen skulle foregå på den helt nye AMMI stadion– en ganske spektakulær arena hvor designet minner om en fotball. Det var 18 884 betalende tilskuere og en enorm stemning. Australia vant kampen som ventet med 34 poeng mot Englands 14. En artig opplevelse – men dog kald. Det regnet og blåste og de få varme klærne vi har med oss kom til nytte. Sammen med et lånt pledd. Det er ikke lett å finne parkeringsplass til den store bobilen, vi var derfor heldige som fikk låne bilen til Lorna og Gary inn til byen.
"Utenfor AAMI park"
"Ingen pyser dette her..."
"Eneste gangen England ledet..."
"Kaldt og vått ved avreise!"
Mandag - avreise og Halloween feiring på etterskudd:
Planen vår var å reise ganske tidlig avgårde til Ballarat hvor det er en gullgraver by. Men det er ikke lett. Vi skulle dusje, vaske litt klær, vi ble bydt på egg og bacon, vi måtte ha litt kaffe, betale en regning på internet osv – så vi var ikke avgårde før kl 1330. Det var vemodig å reise fra Lorna og Gary, vi håper vi får en anledning til å se dem igjen.
"Avskjedstid"
Vi reiste alt for sent til å kunne rekke gullgraver byen før stengetid. Men det var i grunnen helt greit. Vi hadde lovet guttene en forsinket Halloween fest, siden vi var på rugby kamp på Halloweenkvelden. Vi kjørte derfor til Ballarat og booket oss inn på en campingplass. Det har vært kaldt i dag og vi trenger strøm for å få varme i bobilen om natten.
"Forberedelser"
"Gutta er storfornøyde!"
"Ryddejobben var også ganske artig.."
Mens guttene koste seg på campingplassen gjorde jeg og Frank i stand en skikkelig fest. Vi pyntet hele bobilen innvendig med girlander som vi teipet fast i taket, vi blåste opp 20 svarte ballonger og hang opp, dekket festbord, lagde festmiddag og kledde oss ut i fæle masker. Dette serverte vi:
Forrett: Fylte knokler (maiskolber)
Hovedrett: Blodig kengeru biff (ekte kengeru kjøtt!), snørrete grønnsaker (brokkoli og rosenkål) og bleik mark (ris).
Dessert: Nedgravd rottereir (rund sjokoladekake)
Etter maten hadde vi selfølgelig «triks eller godteri», hvor Frank og jeg valgte å gi dem godteri fremfor å bli utsatt for triks. De fikk hver sin velfylte godteri pose. Det er morsomt å gjøre slikt for guttene, de blir så glade og gir tydelig uttrykk for det. Glade gutter med hauger av sukker i kroppen har nå endelig klart å sovne...
I morgen skal vi tidlig avgårde (!) og inn til gullgraverbyen før vi reiser videre til Castlemaine (ca 8 mil) hvor vi skal besøke noen andre venner Frank møtte når han var her for 15 år siden.