Kambodsja

 Så ankommer vi Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja - bussturen fra Saigon gikk fint, det tok riktignok en time mer enn varslet, men hva er vel en pølse i slaktetida...

 

"Vi venter på en forsinket buss i Vietnam og trodde en stund vi hadde kjøpt falske biletter"

 

Vi treffer på verdens mest sympatiske tuk-tuk sjåfør, mister Thay, som lover rimelige priser og ingen bekymringer - vi gjør avtale med han - og han leverer som lovet:-) Vi fikk telefonnummeret hans, dermed fikk vi hotellet til å ringe han hver gang vi trengte transport, lettvint og greit.

 

"Mr. Thay venter på at vi skal handle mat til turen.."

 

Tuk-tuk'ene i Kambodsja er ikke som de vi så i Thailand eller Laos, her benyttes en enakslet kjerre som er koblet til en moped - og passasjerkomforten var upåklagelig, vi tok mye tuk-tuk!!

 

"Vi likte denne formen for transport, god oversikt til passasjerene og mye frisk luft"

 

Kambodsja er varmt i februar - gradestokken ligger på 34 - og det er mer fuktig luft her enn i Vietnam, dermed er det tilbake til svette t-skjorter etter en liten gåtur - det gjelder å tenke på alternativene til å ha det varmt i februar, hjemme ser vi gradestokken er rundt -10 celsius - vi trives med litt svette:-)

Fordi vi ikke hadde booket hotell på forhånd, letet vi etter et hotell med svømmebasseng - det viste seg å bli vanskelig, vi havnet etterhvert på New York Hotel, de skrøt at Wi-Fi og frokost med i prisen på 80 USD pr. natt - vi sjekket ut etter første natten og fant Asia Palace hotell rett over gaten, der fikk vi plass på ett rom, sparte 10 USD pr. natt - og internett virket i det minste, dermed klarte vi å få unna litt skolearbeid med interaktive sider.

I Phnom Penh ligger Museene S21 og Killing Fields - førstnevnte en ombygd ungdomsskole i bykjernen som ble brukt som torturkammer, Killing Fields - som navnet tilsier - er avretningsplassen Røde Khmer brukte for å drepe fangene. Vi forberedte guttene på at vi ville besøke begge steder - og startet med S21.

 

 STERKE BILDER VISES UNDER!

Tuol Sleng (S21)

Ved ankomst til museet fikk vi tilbud om engelsktalende guide, vi takket ja - ville jo få ut så mye som mulig av besøket. Han presenterte seg og startet omvisningen med å fortelle bakgrunnen for bygningene og hvordan de fungerte

 

"Ved inngangen til S21 - "sikkerhetsanstalt nr. 21)"

 

"Guiden var god i engelsk og engasjerende å høre på - vi fikk mye ut av å bruke han"

 

Bygning A huset de viktige fangene, politiske ledere, prester, munker, lærere, doktorer etc. Alle fikk den samme behandlingen - to til fem måneder med tortur for å avdekke familiemedlemmer, relasjoner og hvor disse gjemte seg - torturredskaper var primitive, tenger, kniver, spyd, stokker eller strøm eller vann ble mest brukt.

 

"Ved frigjøringen drepte fangevokterne resterende fanger -

disse ble avbildet og bildene henger på veggene i cellene den dag i dag"

 

"Fangene lå festet til jernsengen med fotjern når de ble funnet"

 

Deretter ble fangene kjørt til avlivning på dødsmarken 14 kilometer unna. I grunnetasjen var det eneceller, i toppetasjen var det fellesrom der fangene ble låst til fotjern i lange rekker. I bygning B ble kvinner og barn innelåst, de fikk også samme tid i fensgselet før de ble drept.

 

"Regler fangene måtte forholde seg til i fengselet"

 

"Fotjern fra toppetasjen, som ble brukt for å feste rekker med fanger"

 

Ledelsen på fengselet brukte noen av fangene som hadde spesielle ferdigheter (rørleggere, bildekunstner, etc.) til å utføre det de kunne i stedet for å sende de til dødsmarken, derfor var det syv overlevende mennesker igjen når Vietnameserne frigjorde landet 7. januar 1979 - av disse lever det fremdeles tre, som vitner i rettsaker som foregår i disse dager. 

"Hva skal til for å få noen til å utføre dette?"

"Bildet er malt av kunstneren som overlevde S21, han lever fremdeles"

 

Emil, Jonas og Anders fikk virkelig et bilde av den harde medfarten landet har opplevd og det var massevis av spørsmål - jeg og Monica svarte etter beste evne og oversatte i tillegg det guiden fortalte oss underveis.

 

Choeung Ek (Killing Fields)

Mr. Thay kjørte like rolig og sakte som alltid, dermed tok turen til Killing Fields ca. 25-30 minutter. Fordi stedet ligger et stykke utenfor sentrum, fikk vi se litt av livet langs veiene der også, så tiden gikk uten at det ble noe problem.

 

"På veien til <Killing Fields>"

 

Vi ankom museet og slo til på å bruke guide her også - dermed fikk vi god innføring i hvordan området ble brukt i årene fra 1975. Stedet hvor lastebiler med fanger parkerte, hvor fangene ble innelåst i "ventebås" fordi soldatene ikke rakk å drepe alle samme natt (Fangene ble transportert til Chuong Ek om natten, musikk støyet ut av høytalerne for at ikke rop og skrik skulle høres) var det første vi møtte, deretter gikk vi til massegravene, den største først. Vi lærte om drapsmetodene dagen før (de foregikk også med primitive våpen, slegger, stokker, økser eller høygafler ble brukt - kuler kostet penger og lagde mer støy), når vi besøkte S21 - men når vi ser treet der spedbarna blir drept ved å bli slengt etter bena så skallene sprekker - vel, det er en skikkelig vemmelig følelse  gå rundt massegravene til 20.000 døde mennesker.

 

"Monumentet er reist og fylt med 9000 hodeskaller, som symbol for hendelsene på Killing Fields"

 

"Guiden fortalte at det finnes over 20.000 massegraver i Kambodsja - dette er den største her"

 

"Vi fikk se treet som vi dagen i forveien så på maleriet der det ble drept et spedbarn"

 

"Vi er inne i monumentet"

 

Regntiden i Phnom Penh våter grunnen så benrester siger opp med årene, guiden forteller at stanken fra gravene fremdeles kjennes når det er våt mark. Det hele kjennes utrivelig virkelighetsnært når vi ser tenner, benpiper og klær som ennå ikke har råtnet - det er jo bare 32 år siden Røde Khmer herjet i Kambodsja.

 

"Ben, tenner og klær kommer opp i dagen etter regntiden"

 

"Disse fant vi på stien mellom massegravene"

 

Vi fikk god innføring fra begge guidene om tre år, åtte måneder og tjue dager - tiden fra 17. april 1975 til 7. januar 1979 som Pol Pot og hans Røde Khmer regjerte:

Umiddelbart etter overtakelsen i 1975 startet igangsettingen av "År null" - alle som stod i veien for ideen om å starte en ny sivilisasjon, der mennesker skulle jobbe på markene og ikke utdannes, skulle drepes, alle med utdannelse, deres familie og venner, skulle drepes, alle fuksjonshemmede, mennesker med briller (ble ansett som smarte...), skulle drepes, alle Kinesere, Vietnamesere, vestlige ble drept, flyplasser ble stengt, radio og massemedia totalkontrollert - landet ble rett og slett lukket for omverdenen - dermed fikk despotene fritt spillerom i denne tiden - det antas at rundt to millioner mennesker ble drept av en befolkning på ca åtte millioner.

Røde Khmer hentet inn barn, gav de våpenopplæring i tillegg til å forme disse til stupide monstere som drepte sine foreldre og søsken hvis de ble bedt om det!!

Pol Pot døde i 1998 - som en syk, gammel og ustraffet mann, med han forsvant også gerriljafraksjonene av Røde Khmer.

 

Kambodsja i dag

Som skoleelev for mange år siden var det mye om Kambodsja og Pol Pot, alikevel var vi ungdommer på den tiden og det var fjernt og langt hjemmefra - dermed ble ikke engasjementet så stort som det kanskje burde vært.

Så skal en vel også spørre seg hvordan Khmerfolket har det i dag, her lever mennesker som jobbet på begge sider under "Demokratisk Kambodsja"-perioden, en kan jo bare sammenligne med Norge og de allierte etter 2. verdenskrig - vi har syndebukker å rette agressjon og sinne mot - i Kambodsja er det kanskje naboen som svek, drepte og plantet landminer.. Og landminene lemlester og tar liv den dag i dag, selv om det blir færre av dem etter som opprydningen skjer hver dag.

Etter å ha stått mellom massegravene, sett 9000 hodeskaller og ekte tenner flyte opp av marken, har det blusset opp en empati med Khmerfolket, her er det behov for all slags støtte, mange er lut fattige og uten evne til å livnære seg, selv om utdanning er mulig - blir barn holdt hjemme fra gratis skolegang for å hjelpe til med å arbeide eller selge det en har mulighet til å selge. Alikevel ser jeg at landet, som har jordbruk, trevirke, gummi og turisme som hovedinntekskilder, er på vei opp av grøfta - men ulikhetene er store, og et hvert bidrag fra privat eller organisasjon vil hjelpe.

 

"Friends utdannet gatebarn til restaurant og hotellfaget, de lagde så god mat at vi sitter i kø for å få plass"

 

"Organisasjonen utdannet også i massasje og spa-fag, vi "støttet" litt til den avdelingen selvfølgelig:-)"

Nyforelska!

Siem Reap:

Etter å ha tilbragt fire dager i Phnom Penh og lært om Kambodsjas blodige historie, gikk ferden via buss til Siem Reap, en by lenger nord. Bussturen gikk greit, den tok ca seks timer,

 

"Anders låner bort DS'en til en Kambodsjansk gutt på bussen"

 

"Etter to-tre timer er det spisepause, her var maten, vi vet ikke helt hva vi fikk, det meste ble spist opp..."

 

"På landsbygda ble kornet tørket på presenninger langs veien, og lastet på biler etterhvert"

 

"Etter en liten time stoppet bussen igjen - for en ny matpause... vel, godt med en strekk på bena:-)"

 

 

Vi hadde funnet et rimelig hotell på hotels.com, Salina Hotel, som vi betalte 120,- for pr rom/natt. Og vi var veldig fornøyde med denne lille perlen. Vi vet ikke hvorfor hotellet var så rimelig, men her får man mye for pengene. Anbefales! Jeg har hatt en drøm om å få sitte i skyggen av et mangotre i løpet av reisen – og her fikk jeg endelig det. I bassenghagen står det et stort og kraftfullt mangotre, fullt av mangofrukt. Jeg synes det var lykke når jeg kunne legge meg på solsenga under det flotte treet og bare nyte dagen og det faktumet at nå hadde jeg endelig funnet mitt mangotre Smile

 

"Bassengområdet og mangotreet til Monica:-)"

 

Det var greit å være i Phnom Pehn, men det var først når vi kom til Siem Reap at vi blei forelska i landet. For en by! Her fant vi alt vi kunne ønske oss, bortsett fra strender. Men det går bra så lenge vi har basseng med mangotre i hagen:) Varmt og godt vær, billig, kjempekoselig by, utrolig god mat, markeder, kultur og et varmt folkeslag.

 

"Denne trivelige karen med deformerte ben og fingre livnærte seg ved å hånd/fot-veve navnebånd"

 

"Giant puppet-show - kunstprosjekt for vanskeligstilte barn i Siem Reap

- barna lagde figurene på dagen og hadde parade om kvelden"

 

 

Vi var ganske late og solhungrige når vi kom hit – hadde ikke lyst til mye annet enn å ligge ved bassenget. Vi hadde nok behov for å rett og slett koble ut litt etter mange og sterke inntrykk den siste tiden (barnehjem + krigsmuset i Ho Chi Minh City og S21 og Killing Field, Phnom Pehn). Men en ting måtte vi oppleve mens vi var her: Ankor Wat. Det er Kambodsjas stolthet - og det med god grunn. Bilde av Ankor Wat finnes på pengesedlene deres, i flagget deres og det har til og med sitt eget ølmerke.

 

Verdens største tempelområde:

Vi leide en guide via hotellet. Han hadde et godt ordforråd, men uttalen var ikke så god, det var derfor ikke så lett å få med seg det han sa. Vi betalte $20 for guiden og $20 for tuk-tuken som fulgte oss gjennom dagen, vi tror vi betalte litt for mye. Området er så utrolig stort, det er ikke mulig å få med seg alt på en dag. Dagen var ulidelig varm og det er nok best å være der ved soloppgang eller sent på ettermiddagen. Vi var der i alle de varmeste timene, vi hadde med oss fem liter vann, vi drakk opp dette og flere liter til. Men stedet var storslått og fantastisk!

 

"Angkor Wat i bakgrunnen"

 

" Mot betaling kunne man ta bilde av disse flotte folkedraktene inne i tempelområdet"

 

"Barn under 12 år hadde ikke lov til å gå opp i kongens øverste rom

- dermed satt Monica igjen med Anders og Jonas mens Emil og Frank gikk opp.."

 

 

"Guiden tok bilder av oss uoppfordret, her er vi ved Angkor Thom"

 

"Emil sitter nese mot nese med en skulptur 10 meter bak:-)"

 

"Kongens vei inn til Angkor Thom fra elefantterrassen var opphøyet - muligens verdens første <highway>??"

 

 

"Restaureringsarbeidet foregikk på mange områder, her ser vi før/etter bilde"

 

"Foran <Tomb Rider treet>, deler av filmen ble spilt inn her"

 

"Disse søte barna solgte mat vi kunne mate apene med - i stedet for å gå på skolen??"

 

 

Koselig og billig by:

Bysentrum preges av restaurantgater, hoteller og handleområder. Det er to markeder, «Old Market» og «Night Bazar» - førstnevnte er visstnok rimeligst. Man kan gå inn i smale gater uten biltrafikk. I den ene gaten ligger barer tett i tett hvor det også serveres god mat. I den andre ligger det bare trivelige restauranter. De er veldig innbydende, koselige og moderne. Det er en helt egen stemning å spasere her. For første gang på reisen så vi massevis av barnefamilier som er på tur, fra flere ulike land.

 

"I Kambodsja ble alt betalt med US-Dollar, men vekslepenger kom tilbake i Riel,

1 USD = 4000 Riel altså 40 hundrelapper på 6 kroner

- Anders og Jonas går berserk på hotellrommet med så mange sedler"

 

Mat:

Vi måtte prøve lokal mat – og for en matopplevelse. Nam! Frank og jeg bestilte en kombi hvor vi fikk tre forskjellige retter – våruller, kylling i currysaus og Amok fisk (fisk som er bakt i bananblader, krydret med landets krydderblanding og kokt i kokosmelk). Vårullene var nystekte, knasende sprø og ble servert med sweet chili dipp. Dippen ble løftet ved at de hadde gjort et lite triks, rett og slett blandet hakkede peanøtter i sausen. Veldig godt! Skal bli flinkere til å ta matbilder av den lekre maten vi spiser. Vi skulle gjerne ha blitt her lenger for å utforske mer i matveien – og gjerne tatt et kokekurs. Men vi hadde bestilt flybillett til Malaysia og skulle dra videre etter fire korte dager.

 

"Maten var så god at vi glemte å ta bilde - <lånte> dette bildet av fiskeretten amok fra en annen nettside:-)"

 

Vi synes det var leit å skulle reise og angret for at vi hadde forhåndsbestilt flybillett. Vi prøvde å avbestille flyet, men det var ikke mulig. Vi vurderte hardt å blåse i hele flyet og ta det økonomiske tapet, men fornuften vant. Hadde vi blitt lenger ville vi reist sørover hvor det finnes nydelige strender.

 

Neste stopp: Kuala Lumpur. Jeg har gledet meg til å komme til Malaysia som jeg har hørt så mye fint om; eksotisk, spennende, nydelige badesteder, frodig og ikke minst er det kåret til verdens billigste ferieland. Det gjenstår å se om det svarer til forventningene Smile