Luang Prabang

Det var godt å finne seg et hotell med myke senger og varm dusj etter reisen ned Mekongelven. Vi ruslet ut etter innsjekking for å finne oss et sted å spise. Vi gikk inn på et indisk spisested, og angret med det samme vi satt oss ned. Jeg tror vi fant det mest møkkete og utrivelige stedet her. Skulle jo bare ha gått, men vi gjorde ikke det. Vi var sultne og klare for mat – NÅ. Maten var god den, men jeg sleit med å overse den opprevne voksduken som lå under den flekkete blå duken, de skittengule veggene med lysbrytere som hadde skiftet farge til svarte, det møkkete gulvet og madrassen og motorsykkel hjelmene som lå i hjørnet.

 

"Her var maten bedre enn omgivelsene - ingen magesjau etterpå heller..."

 

"Dette bildet var rammet pent inn og hengt på veggen -

koselige omgivelser er viktig for en god restaurantopplevelse..."

 

 

Men det er litt urettferdig å skrive mye om dette stedet, slik at det gis inntrykk av at det gjenspeiler matkvaliteten her. For det gjør det absolutt ikke. Høy kvalitet på maten og mange spennende spisesteder. Koselige hagerestauranter og flere bakerier. Byen har vært under fransk innflytelse og det merkes blant annet ved at det er flust av bagetter. De selges overalt. Og det er en glede, etter å ha lys toast i lang tid som eneste brødmat å oppdrive.Også har de god kaffe "Cafe Lao" og veldig gode smoothies, som kalles «Lao fruit shake». De selges også overalt.

 

"Favoritten er "LaoStyle-baguetten" litt spicy med masse agurk, tomat og tofu"

 

"Mmmm, gutta's favoritt er lemon-shake"

 

Siden de kun hadde en natt ledig på vårt første hotell, måtte vi finne oss et nytt sted neste dag. Vi fant et på nettet som kunne friste med svømmebasseng, og booket dette. Vi ble overrasket når taxien kjørte skikkelig langt ut av byen for å komme dit. Sånn kan det gå når det går litt fort unna med bestillingen. Men stedet var fint, det. Bassenget har vi ikke hatt glede av, det er såpass kaldt at det ikke har fristet noen av oss.

 

"Utsikten fra rommene var det ingenting å si på"

 

Her i byen finner man ikke kjøpesentre eller fornøyelsesparker. Det er en koselig og oversiktelig by som preges av kultur og historiske steder. Her ser man ingen med dårlig tid, hverken lokale eller turister. Langs sentrumsgaten ligger det mange små reisebyråer som tilbyr dagsutflukter eller trekkingturer i fjellene.

 

"Dette reisebyrået hadde Laos triste historie som "severdigheter" - gjett om gutta lurte og spurte"

 

Det er også mange som leier tråsykler fra et av de mange utleiestedene, noe vi også valgte å gjøre for tre timer en ettermiddag. Det er greit å sykle her, trafikken er ikke vill som på mange andre steder. Og veiene er rette og oversiktlige. Prisnivået er en del høyere her enn i Thailand, til tross for at det er et enda fattigere land. Vi vet ikke om det kanskje er denne byen som er ekstra dyr, siden den er et yndet reisemål for turister. Det gjenstår å se når vi reiser videre i landet. Sentrumsgaten gjøres om til et stor nattmarked hver ettermiddag. Det selges andre produkter her enn i Thailand, mye håndarbeid.

 

"Alle fikk de fargene de ønsket - Anders fikk sitte bakpå med pappa"

 

"Kinesiske paraplyer i alle farger og størrelser"

 

"Malerier - som alle tydeligvis maler - helt likt... hmmm"

 

"Spisepinner"

 

"På vei til nok en markedskveld"

 

"Her reises teltene - det må være minst 500 gatemeter med fire telt i bredden

i tilegg til sidegater og matgate - altså STORT!!"

 

"..og alle varer pakkes opp og ned - hver bidige kveld"

 

 

Dagsutflukt til fossefall og landsby:

Vi leide en taxi og fortalte han hvor vi ønsket å reise. Han forstod litt engelsk, akkurat nok til å kunne lage enkle avtaler. Siden det er flere landsbyer rundt byen, tenkte vi det kunne være interessant å besøke en av dem.

På vei til fossefallet, som ligger en times kjøretur unna, stanset han ved en Hmong-landsby. Vi var helt uforberedte på det som møtte oss. Det var en liten by og det krydde av små barn der. Fattige barn. Ubeskrivelig møkkete barn. Tiggende barn. Landsbyen var laget som en lang handlegate hvor barna og mødrene stod og solgte håndarbeider. De bad oss om å kjøpe i en messende, klagende tone. «Buy from me, five thuosand, buy from me five thousand». Småjentene solgte broderte bokmerker som de satt og sydde ved salgsbordene. Vi kjøpte selvfølgelig ved det første bordet vi kom til. Jenta ved nabobordet, så på meg med triste og bebreidende øyne og gjentok hele tiden «Buy from me, buy from me». Og selvfølgelig kjøpte jeg bokmerke av henne også. Når det samme gjentok seg ved det tredje bordet, skjønte jeg at her var det bare å finne frem alt vi hadde av småpenger - det ville bli for vanskelig å bare gå forbi disse barna uten å kjøpe. Frank følte det på samme måte og vi var lei oss for at vi ikke hadde tenkt på å ta med oss mer småpenger. Vi fant frem det vi hadde av dollarsedler og bath fra Thailand også. Vi handlet så langt pengene rakk.

 

"Buy from me only fivethousand, Buy from me only fivethousand messet de hele tiden"

 

"Håndarbeid ble utført hele tiden, av voksne og barn mens vi var der"

 

"Disse barna hadde den eneste leken vi kunne se"

 

"Vi syntes det var veldig triste kår for Hmong-barna"

 

"Ved  slutten på stien brukte vi de siste pengene vi hadde - vi hadde MANGE bokmerker"

 

"To Hmong-barn stilte i finstasen - kanskje fordi Hmong-folket feiret nyttår denne dagen?"

 

"Denne elefanten kjøpte vi også - virkelig flott håndverk"

 

Det var mange boder å gå forbi uten å handle mens de tryglet oss om å legge igjen litt penger. Det eneste jeg hadde igjen tilslutt var en 2000 KIP (litt under to kroner) når en gutt kom opp til meg og spurte med glimt i øyet om han ikke også kunne få litt penger? Jeg gav han gladelig seddelen – og makan til fornøyd gutt! Han løp bort til moren sin og hun lot han beholde seddelen og klappet han blidt på skulderen. Han prøvde seg flere ganger,men da var det ikke mer å gi. Jonas tømte også lommeboken sin for det han hadde av småpenger, han ønsket sterkt å hjelpe. Det er vondt å se hvor lite noen har, og å se hvor urettferdig verden er. Noen har mye – alt for mye – mens andre har for lite - alt for lite.

 

Turen opp til fossefallet var fantastisk – helt ubeskrivelig vakkert! Det var flere nivåer å spasere til, ved hvert sted var det et lite fossefall som endte i en kulp. Ved toppen var det en skikkelig foss, sånn som vi ser hjemme. Stedet er et populært utfluktsmål og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Slengtauet ble kun brukt av de tøffeste guttene som var der, inkludert mine 3 eldste Smile Alle vi andre stod på sidelinja og fotograferte.

 

"Kuangsi waterfall - Luang Prabang"

 

"Vakkert syn"

 

"Emil tok sats fra tauet - tøff type!"

 

"Jonas turte han og.."

 

"Så da måtte selvfølgelig far også.."

Det var også et bjørnereservat der inne hvor det bodde 10 brunbjørner. I Asia selges det medisiner tilsatt bjørneenzymer, mot ulike lidelser som for eksempel hodepine. Bjørnene må gjennom enorme lidelser for at denne medisinen skal lages. Ofte blir de holdt fanget i bittesmå bur mens det på en smertefull måte tappes enzymer fra bjørnens galle. Reservatet kom til for å beskytte og hjelpe bjørnene.

 

"Det var ti bjørner i reservatet - området virket godt tilpasset for dyrene"

 

"Denne damen har jobbet i bjørneparken i fire og et halvt år"

 

 

 

Utsiktspunkt midt i byen:

I hjertet av Luang Prabang er det et flott utsiktspunkt. Det er et perfekt og populært sted å søke til for å se solnedgangen. Det sies at den er vakrere her i Laos en noen andre steder i verden. Vi gikk opp veldig mange trapper (326 trappetrinn) for å oppleve solnedgangen. Det var trangt om plassen der oppe, vi var ikke de eneste som hadde lyst til å få den med seg. Men vakkert var det! Det er et av de historiske stedene i byen hvor det er mange buddhaer, tempel og mange munker som lever. Det er også fotavtrykk etter buddhaen her. Vi gikk for å se det og det var et enormt stort fotavtrykk. Var ikke Buddha født som et menneske (Siddharta Gautama?) Hmmm, dette må vi lære mer om.

 

"Utsikten fra fjelltoppen som stikker opp midt i sentrum"

 

"Gutta synes Siddharta Gautama hadde svææææære føtter"

 

Ryggsekken vår ble stjålet:

Senere oppdaget vi at tursekken vår var borte, vi tror den ble stjålet mens vi spiste på en restaurant. Skikkelig ergelig siden begge mobiltelefonene våre lå der – pluss vesken min, penger, badetøy og håndklær. Og alle souvernirene vi kjøpte av barna i landsbyen. Vi ønsket å anmelde forholdet, med tanke på reiseforsikringen. Men det har vist seg helt umulig. Politiet henviste til turistpolitiet. Når vi endelig fant den lille bua hvor de holder til, kunne ikke mannen (tror han var politimann) et ord engelsk. Og han virket ikke særlig interessert i å forsøke å forstå. Så da måtte vi gå derifra uten å ha fått ordnet noen ting.. Vi gikk innom turistinformasjonen for å spørre hvordan vi burde løse det, men fikk til svar at det ante han ikke. Virket ikke veldig interessert. Frank gikk også bortom fire politimenn som stod sammen i gaten for å spørre om råd. Men de skjønte ikke et ord av hva Frank sa og trakk bare på skuldrene. Det er godt det ikke var alvorlige forhold vi ønsket å anmelde. 

 

Hotellbytte:

Hotelloppholdet skulle forlenges, vi ønsker å være noen dager til i denne fine byen. Vi valgte å flytte til et gjestehus midt i byen. Nå bor vi på to rom, begge med dusj og toalett. Vi betaler 84,- pr rom pr natt – så billig har vi ikke bodd under reisen. Rent og pent og midt i smørøyet. Nå skal vi nyte noen dager her før vi reiser til hovedstaden,Vientane, Vi har mange ting vi har lyst til å gjøre før vi reiser videre Smile